Introduksjon
Peroneus parese er en lammelse av nervus peroneus communis, også kalt nervus fibularis communis. Dette er en bein nerve som går fra kneområdet til foten og sammen med andre nerver, sørger for at leggen er mobil. Det sikrer også følsomheten til pasienten i området av den nedre bein slik at de kan føle smerte og ta på huden. Nervus peroneus communis er en gren av nervus ischiadicus, som trekker seg ut av korsryggen og deretter deler seg i forskjellige nerver på lår, slik som nervus peroneus communis.
Symptomer
Peroneal parese forårsaker spesifikke symptomer, som vanligvis er ganske klare. Det er likevel viktig å skille mellom om den komplette nerve peroneus communis ikke lenger fungerer som den skal eller om en av dens grener, dvs. nerve peroneus superficialis eller nerve peroneus profundus, er skadet.
- Hvis bare nervus peroneus superficialis er påvirket, oppstår en nummenhet (sensitivt underskudd) fra forsiden av den nedre bein over fotryggen og langs de første 4 tærne, hvorved gapet mellom første og andre tå fortsatt kan merkes på klassisk vis.
Selv om løfting og senking av tærne fungerer, klarer ikke pasienten lenger å vippe (pronere) foten til siden.
- Dersom det derimot er tap av nerve peroneus profundus, lider pasienten også av andre symptomer. Klassisk kan pasienten ikke lenger løfte tuppen av foten ordentlig (dorsal forlengelse). Generelt henger foten ned, og det er grunnen til at pasienten må trekke knærne veldig høyt når han går, slik at foten ikke sleper i bakken og pasienten ikke snubler over den.
Det resulterende gangmønsteret kalles også steppergang eller storkegang. I tillegg kan pasienten ikke lenger føle noe mellom stortåen og den andre tåen som han kanskje legger merke til når han har på seg en flip flop.
- Hvis det oppstår fullstendig peroneal parese, hvor begge nervedelene er påvirket, lider pasienten av alle de oppførte symptomene.
Ved peroneal parese, i tillegg til et tap av div leggen og fotmuskulatur, er det alltid et tap av følsomhet. Avhengig av hvilken av de to nerver er påvirket, kan disse imidlertid føles svært forskjellige.
Dersom peroneus profundus nerve er skadet eller irritert, fører peroneus parese til at pasienten får sensitivitetsforstyrrelser mellom stortåen og andre tåen, altså akkurat i det området hvor en flip-flop normalt bæres. Hvis derimot nerven peroneus superfiscialis er påvirket, har pasienten sensitivitetsforstyrrelser på forsiden av leggen og på baksiden av foten som følge av peroneus parese. Hvis begge nervene er påvirket, har pasienten fullstendig peroneal parese med sensitivitetsforstyrrelser i området av underbenet, baksiden av foten og i området av tågapet mellom første og andre tå. Generelt er sensitivitetsforstyrrelsene ved peroneal parese forstyrrende, men ikke så alvorlige som det faktum at pasienten ikke klarer å løfte foten skikkelig fordi musklene ikke lenger kan adresseres ordentlig av nerven. Dette fører da til den typiske storkegangen, som er mye mer iøynefallende enn en sensitivitetsforstyrrelse forårsaket av peroneus parese mellom første og andre tå.
