Prinsipp for bevaring av momentum | De biomekaniske prinsippene

Prinsipp for bevaring av momentum

For å forklare dette prinsippet analyserer vi en salto med strukket og krøket holdning. Aksen rundt som turneren utfører en salto kalles kroppsbreddeaksen. Med strukket holdning er det mye kroppsmasse borte fra denne rotasjonsaksen.

Dette bremser rotasjonsbevegelsen (vinkelhastighet) og salto er vanskelig å utføre. Hvis kroppsdeler nå bringes til rotasjonsaksen ved å hakke, øker vinkelhastigheten og utførelsen av salto er forenklet. Det samme prinsippet gjelder også piruetter i kunstløp.

Rotasjonsaksen i dette tilfellet er kroppens lengdeakse. Ved å bringe armene og benene nærmere denne rotasjonsaksen øker rotasjonshastigheten. I høyhopping kan de enkelte bevegelsessekvensene bringes i harmoni med de biomekaniske prinsippene.

Prinsippet om den optimale akselerasjonsveien gjenspeiles i tilnærmingen, som må bues fremover for å treffe et optimalt hopppunkt. Prinsippet om timelig samordning av individuelle impulser spiller også en viktig rolle i denne prosessen. Stemplingstrinnet er utrolig viktig og bestemmer flyveien etter hoppet.

Prinsippene for impulsoverføring og startkraft spiller en viktig rolle her. De sørger for at utøveren bringer den optimale kraften til bakken under hoppet og tar fart fra starten. Når du krysser Bar, finner en rotasjon sted som skyldes prinsippet om motvirkning og rotasjonsrekyl.

Når du hopper av, blir kroppen vridd sidelengs over tverrstangen og deretter fanget på ryggen. Lignende emner:

• Eksplosiv kraft
• Maksimal kraft

I gymnastikk og gymnastikkøvelser brukes også flere biomekaniske prinsipper. Spesielt viktig er rotasjonsbevegelser og svinger.

Disse følger prinsippene for den optimale akselerasjonsveien. Ulike hopp utføres også ofte i gymnastikk. Her finner vi prinsippet om maksimal startkraft så vel som prinsippet om optimal akselerasjonsvei.

Til slutt må de enkelte delbevegelsene kombineres til en flytende sekvens, som tilsvarer prinsippet om å koordinere delimpulser. Disse prinsippene kan også brukes til servering av badminton. Backswing-bevegelsen følger prinsippet om optimal akselerasjonsvei og prinsippet om initial kraft.

Prinsippet om impulsbevaring er viktig slik at svingen også kan overføres til ballen. Prinsippet om timelig samordning av individuelle impulser hjelper også her. Når hjerneslag er fullført, blir bevegelsen snappet opp ved hjelp av prinsippet om motvirkning og rotasjonsrekyl.

De tennis servering er veldig lik badminton servering. Mange av de biomekaniske prinsippene er flettet sammen for å sikre best mulig gjennomføring av bevegelsen. I tennis det er spesielt viktig å være oppmerksom på optimale bevegelsessekvenser, siden feil på grunn av spillets hastighet kan koste mye energi.

Derfor er disse prinsippene veldig viktige i trening og kan avgjøre seier eller nederlag i konkurransen. I sprint handler det hovedsakelig om prinsippene for initial styrke, den optimale akselerasjonsveien, den timelige samordning av individuelle impulser og prinsippet om impulsbevaring. Prinsippet om motvirkning og rotasjonsrekyl brukes knapt her.

Starten må være kraftig og målrettet. Bevegelsessekvensen til bena må holdes i optimal frekvens og trinnlengde, om mulig opp til målet. Dette eksemplet illustrerer veldig godt hvor viktig de biomekaniske prinsippene kan være for bevegelser.

In svømming, skal de biomekaniske prinsippene brukes litt annerledes for de forskjellige svømmestilene. Eksemplet på bryst presenteres her, da det er den vanligste svømming stil. Prinsippet om tidsmessig koordinering av enkeltimpulser tilsvarer den sykliske bevegelsen av armer og ben samtidig puste (hode over og under vann).

Prinsippet for impulsoverføring gjenspeiles i det faktum at gode svømmere tar fart fra de enkelte slag (armbrøst hjerneslag og bein brystet hjerneslag) optimalt og bruk fremdriften til neste slag. Lengdehoppet ligner høydehopp. Det som er annerledes er typen tilnærming.

Den er ikke buet som i høydehopp, men lineær til gropen. Prinsippet om den optimale akselerasjonsveien spiller her en stor rolle. I tillegg blir prinsippet om impulsoverføring brukt så vel som prinsippet om startkraft, uten hvilken starten ikke ville være mulig i utgangspunktet.

Ankom på slutten av starten utfører hopperen et stengeltrinn og bruker prinsippet om motvirkning og impulsoverføring og skyver seg inn i banen mot gropen. Under flukt kaster hopperen bena og armene fremover og bruker prinsippet om impulsoverføring for å fly enda lenger. Ulike biomekaniske prinsipper spiller en rolle i kulestøt.

For å oppnå en stor avstand under kule, er det avgjørende å overføre mest mulig kraft til ballen for å oppnå høy kastehastighet. Vi kaller dette prinsippet om maksimal startkraft. I tillegg oppnås også en høyere frastøtningshastighet ved å svinge og den resulterende økningen i akselerasjonsavstanden.

Dette er prinsippet om den optimale akselerasjonsveien. Til slutt er det viktig å sikre at bevegelsens delvise faser koordineres optimalt under kule, for eksempel har en uren overgang en negativ effekt på avstanden til skuddet. Vi vet dette som prinsippet om koordinering av delvise impulser.

Volleyball er en dynamisk sport med et bredt utvalg av elementer, inkludert skudd, hopp og rennende elementer. I prinsippet finnes alle biomekaniske prinsipper i volleyball. For eksempel kan prinsippet om startkraft og optimal akselerasjonsvei finnes i serveringen.

Prinsippet om koordinering av delvise impulser definerer for eksempel rent hopp og rent slag i en butterball. Prinsippet om motvirkning brukes til å forklare smash stroke, innvirkningen av ballen resulterer i rebound fra hendene. Prinsippet om impulsoverføring blir brukt på pasningsspillet.

De biomekaniske prinsippene er også av stor betydning i hindringene. For eksempel beskriver prinsippet om maksimal startkraft sparket før hindringen, som maksimerer hopphøyden. For å optimalisere starten på en hinderløper, kommer prinsippet om den optimale akselerasjonsveien inn i spillet, der vektforskyvning og kraft som påføres under inntrykket fra blokken spiller en viktig rolle.

Delbevegelsene under hekkingen må koordineres optimalt for å garantere suksess. Dette følger prinsippet om optimal koordinering av partielle bevegelser. Prinsippet om motvirkning spiller inn så snart løperen lander på bein igjen etter hoppet og balansere opprettholdes av stretching overkroppen.