Røyking: Hvordan påvirker det helsen din?

Helserisiko

Tobakk røyking er en av de største truslene mot publikum Helse. WHO anslår at opptil 6 millioner mennesker verden over dør for tidlig av det hvert år, 600,000 XNUMX av dem er passive røyking. For Sveits er tallet rundt 9,000 dødsfall per år. Og likevel røyker rundt 28% av befolkningen fremdeles i dag, og forårsaker enorme følgekostnader. Tobakk røyking kan i utgangspunktet skade hvert organ i kroppen. Blant de mest alvorlige sykdommene den forårsaker er luftveissykdommer som KOLS, forskjellige kreftformer som lunge kreft, og hjerte- og karsykdommer som f.eks hjerte angrep og hjerneslag. Konsekvensene for reproduksjon kan også være dramatiske. Til å begynne med reduserer røyking sannsynligheten for å bli gravid i utgangspunktet og forårsaker erektil dysfunksjon. I løpet av graviditet, øker risikoen for abort og funksjonshemming. Til slutt gjør det nyfødte mer utsatt for plutselig spedbarnsdød syndrom (SIDS). Røyking senker livskvaliteten og forkorter levetiden. Det er forbundet med utallige sykdommer, fra diabetes og gikt til makuladegenerasjon (Figur). Røyking er ikke bare en risikofaktor for lunge kreft, men er også involvert i utviklingen av andre kreftformer med dårlig prognose (figur).

Hvorfor er røyking skadelig?

For hver puff blir kroppen utsatt for dusinvis av kreftfremkallende og skadelige stoffer som finnes i tobakk eller produseres under forbrenning. Det flyktige alkaloidet nikotin utløser raskt en fysisk og psykologisk avhengighet, noe som også kan gjøre det veldig vanskelig å slutte på grunn av abstinenssymptomer. Disse inkluderer et sterkt ønske om sentralstimulerende middel, et depressivt humør, søvnforstyrrelser og irritabilitet. Når røkt, nikotin kommer raskt inn i blodet via lungene og krysser blodtrykket blod-hjerne sperre inn i sentralen nervesystemet innen få sekunder. Der fremmer det frigjøring av nevrotransmittere som dopamin og har et lignende vanedannende potensial til heroin or kokain. Så det kan ikke være snakk om personlig ansvar og fritt valg når det gjelder røyking.

Røykeslutt

Av ovennevnte grunner er røyking motløs. Flertallet av røykere ønsker å kvitte seg med den dårlige vanen, men bare noen få lykkes permanent. Ikke-medikamentelle tiltak inkluderer for eksempel rådgivning og veiledning, trening og aversjon. Vi viser til forskjellige tilbud, for eksempel på http://www.stop-tabak.ch/de/ og http://www.at-schweiz.ch I tillegg kan medisiner også bidra til å redusere abstinenssymptomene nikotin. Tre tilbaketrekningsmedisiner er for tiden godkjent i mange land. Detaljert informasjon om mulige farmakologiske inngrep finner du under følgende midler: bupropion (Zyban) Nikotin (Nicorette, Nicotinell) vareniklin (Champix).