scotoma

Et scotoma refererer til svekkelse eller tap av deler av synsfeltet. Den visuelle oppfatningen er begrenset eller kansellert i dette området. Flere former for scotoma kan skilles ut, avhengig av opprinnelsessted og alvorlighetsgraden av svikten.

Årsaken kan være i øyet, synsveien eller synspunktet. Visuell feltperimetri brukes til å bekrefte diagnosen av scotoma. Terapi og prognose varierer avhengig av den underliggende sykdommen. I alle fall, en øyelege bør konsulteres umiddelbart når slike symptomer oppstår, fordi jo tidligere diagnosen og starten av behandlingen, jo bedre.

Årsaker til scotoma

Det er mange forskjellige årsaker til scotoma, som kan være i øyets område, synsveien eller synspunktet. Mulige årsaker er:

• Sykdommer i netthinnen (f.eks. Netthinneavløsning)
• Sykdommer i synskanalen eller det visuelle senteret i hjerne (f.eks

  intrakraniale masser)

• optikk nerveskader (f.eks. ved papillitt eller retrobulbar nevritt)
• Kronisk glaukom (scotomas øker over år)
• Migrene (forårsaker midlertidige scotomas som ciliated scotoma, vises plutselig, men forsvinner vanligvis helt innen relativt kort tid)
• Stress
• Stroke

Stress er kjent for å ha forskjellige effekter på kroppen. Blant annet kan det også påvirke øyet. For eksempel, i retinopati centralis serosa, en sykdom i netthinnen, fører økt stress til dannelsen av et scotoma.

Patofysiologisk forklares dette av en økning i hormoner slik som kortisol og adrenalin samt blod press under stress. Dette fører til at det dannes sprekker i årehinnen. Gjennom disse sprekkene kommer væske under netthinnen og løfter den eller løsner den helt.

Personer som viser lav stressmotstand eller som er utsatt for ekstremt stressende profesjonelle eller private situasjoner, er spesielt utsatt. I glaukom eller glaukom, fører til økt intraokulært trykk til ødeleggelse av synsnerven og netthinnen. Som et resultat utvikler et scotoma.

Trykket reguleres av den vandige humoren, som går fra bakre til fremre kammer i øyet og flyter ut derfra. Hvis denne utstrømningsbanen blir forstyrret, vil bildet av glaukom vises. Medisinsk, primær glaukom skiller seg fra sekundær glaukom.

Primær glaukom utvikler seg spontant, mens sekundær glaukom er et resultat av andre sykdommer. Primær åpenvinklet glaukom er den vanligste formen for glaukom med omtrent 90 prosent av alle glaukomøse sykdommer. Karakteristisk for denne sykdommen er at scotoma øker over år.

I tillegg blir det ofte oppdaget sent fordi det opprinnelig vises i det ytre synsfeltet og kompenseres av det andre øyet. I en hjerneslag, en redusert perfusjon av hjerne med oksygen fører til at hjernevevet dør. Avhengig av plasseringen til hjerneslag, kan deler av det visuelle senteret også påvirkes av denne vevsdøden.

De første tegnene på en hjerneslag er ofte dobbeltsyn og tap av synsfelt, men også hemiplegi i kroppen og taleforstyrrelser. A migrene forårsaker det såkalte ciliated scotoma. Pasienter oppfatter dette som lyst, flimrende eller kalejdoskoplignende roterende lys i en del av synsfeltet som vanligvis er utenfor sentrum.

Den utvides i utgangspunktet, men dekker ikke hele synsfeltet. Forekomsten er plutselig. Medisinsk, migrene uten aura kan skilles fra migrene med aura.

Scotoma som en konsekvens av migrene uten aura er ledsaget av en forverret, pulserende, ensidig hodepine, oppkast og kvalme samt ekstra følsomhet for støy og lys. Hvis scotoma oppstår som et resultat av migrene med aura, vises ytterligere nevrologiske symptomer i tillegg til scotoma. Disse tilleggsklagene er den såkalte "auraen" og kunngjør hodepine som snart begynner. De inkluderer taleforstyrrelsersensoriske endringer som prikking i armer og ben, befestninger (oppfatning av ekstra taggede linjer) og balansere lidelser.