Selvoppfatning er ankerpunktet for selvbevissthet og spiller en rolle spesielt for psykologien. Forvrengninger av selvoppfatning kan for eksempel utløse kliniske bilder som anoreksi eller dysmorfofobi. Fremmelser av selvoppfatning resulterer ofte i sosial tilbaketrekning og en følelse av nytteløshet.
Hva er selvoppfatning?
I psykologi refererer begrepet selvoppfatning til oppfatningen av seg selv. Under begrepet selvoppfatning forstår psykologi oppfatningen av ens egen person. Summen av alle selvoppfatninger danner selvbildet til en person. Sammen med selvobservasjon er selvoppfatning en grunnleggende forutsetning for dannelse av bevissthet og selvbevissthet. Å skille seg fra selvoppfatning er ytre oppfatning. Oppfatningen av seg selv av andre og selvoppfatningen faller aldri helt sammen. Konseptet med selvoppfatning kan være enten innadvendt eller utadrettet. I medisin refererer innadrettet selvoppfatning vanligvis til oppfatningene til proprioceptorene, dvs. sensoriske oppfatninger av den dype eller muskulære sansen, som også er inkludert under begrepet kroppsoppfatning. Utadrettet selvoppfatning, derimot, dannes av inntrykkene fra ekstereceptorene. Den omfatter all informasjon om seg selv som det visuelle systemet, hørselsfølelsen og sansen for Lukten tillate. Selvoppfatning er svært relevant i psykologien i forhold til ulike kliniske bilder. I denne sammenheng spiller differensiering av kroppsskjema og kroppsbilde en økt rolle.
Funksjon og oppgave
Selvoppfatning er en viktig byggestein for en Helse og, hvis forvrengt, har innvirkning på både mentalt og sosialt liv. Folk oppfatter sine egne kropper takket være deres sensoriske strukturer. Det nevrofysiologiske kroppsskjemaet er en teoretisk konstruksjon som beskriver denne handlingen av objektiv selvoppfatning. Dermed er kroppsskjemaet sammensatt av oppfatningene av den taktile, vestibulære, proprioseptive, auditive og visuelle informasjonen til ens eget perseptuelle apparat. Dermed er kroppsskjemaet basert på læring erfaringer og består av kvaliteter som kroppsorientering, kroppsforlengelse og kroppskunnskap. Dette betyr at takket være proprioceptorer og læring erfaring, kan mennesker oppfatte sin egen kroppsstørrelse, dimensjon og kroppens konstruksjon eller funksjon. Det såkalte kroppsbildet er i motsetning til denne nevrofysiologiske konstruksjonen som en rent psykologisk konstruksjon. Kroppsbildet er relativt objektivt og er ikke avhengig av ens eget sinn i betydningen av interne prosesser, men er dannet utelukkende av objektive sensoriske oppfatninger av ens sensoriske systemer. Det psykologiske kroppsbildet er derimot subjektivt og avhenger av sinnet og dermed av individets indre prosesser. Disse indre prosessene er hovedsakelig tanker og følelser om oppfatningen av ens egen person. Kroppsbildet er altså den mentale holdningen til egen kropp og kalles også med begrepet kroppsbevissthet. For eksempel er vurderingen av egen attraktivitet en viktig kvalitet i kroppsbildet. Denne vurderingen er sjelden uavhengig av vurderingen av andre mennesker. Evaluering av andre spiller derfor mest inn i det mentale subjektive kroppsbildet. Hvis det er sterke avvik mellom det fysiologiske kroppsskjemaet og det psykologiske kroppsbildet, kan dette forstyrre selvoppfatningen. Å akseptere utenlandske bilder som egne bilder er et av de viktigste fenomenene i denne sammenhengen. Forvrengninger, fornektelser og undertrykkelse kan oppstå som et resultat og utløse selvbedrag, slik som de som er tilstede i anoreksi.
Sykdommer og lidelser
Selvoppfatning kan utløse alvorlige sykdommer på grunn av avvik mellom det objektive kroppsskjemaet og det subjektive kroppsbildet, som, i likhet med anoreksi, har både psykologiske og fysiologiske konsekvenser. I de fleste tilfeller er ønskebilder om sin egen figur i sentrum for slike lidelser. I tillegg til ens egne ønskebilder, kan andres ønskebilder også bli adoptert og dermed over tid føles som ens egne ønskebilder. I dette tilfellet vedtar de berørte noen ganger også feilaktige ytre oppfatninger av sin egen kropp som selvoppfatninger og , på dette grunnlaget, utvikle ønskebilder om deres egen kropp. Ofte er de redde for å bli tatt på jakt etter ønskebildene. Denne frykten stammer fra følelsen av skam om ennå ikke å overholde de ideelle bildene. Siden selvoppfatning spiller en viktig rolle i dannelsen av ens egen identitet, forvrenger forvrengninger og andre fremmedgjøring av selvoppfatning også den opplevde identiteten til de berørte. Forstyrret selvoppfatning spiller ikke bare en rolle i lidelser som anorexia nervosa, men kan også manifestere seg i lidelser som sosial fobi. I sammenheng med denne sykdommen er den såkalte spotlight-effekten ofte en skjerpende faktor. De berørte føler seg dermed permanent utsatt for observasjon fra andre mennesker. Forstyrret selvoppfatning spiller også en rolle i sykdommer som dysmorfofobi. Pasienter føler seg lite attraktive og utvikler selvavvisning opp til selvhat. Panikk frykt for avvisning og andre menneskers reaksjoner samhandler med dette. Følelser av misunnelse og ensomhet, samt frykt for å skuffe andre, er også viktige symptomer på redusert selvtillit i sammenheng med dysmorfofobi. Styggheten til de berørte eksisterer bare i deres egne øyne, men begrenser deres sosiale liv og fører til og med til fullstendig tilbaketrekning fra det sosiale livet. En følelse av nytteløshet setter inn.
