SORKC-modellen representerer en utvidelse av det som kalles operant condition. Dette er en atferdsmodell som kan brukes til å forklare både oppkjøpet av atferd og selve oppførselen.
Hva er SORKC-modellen?
SORKC-modellen er en modell som primært brukes i kognitiv atferdsterapi å diagnostisere, forklare eller modifisere atferd. Atferdsmodeller antar at en bestemt problematferd ikke må undersøkes isolert, men snarere i forhold til den aktuelle situasjonen eller de resulterende konsekvensene. SORKC-modellen er en modell som primært brukes i kognitiv atferdsterapi å diagnostisere, forklare eller endre atferd. Det kalles noen ganger “horisontal atferdsanalyse. Det innebærer å samle informasjon om et bestemt problem og deretter identifisere sammenhenger og forhold. Dette gjør det mulig å organisere informasjon om ulike atferdsproblemer og bestemme en behandlingsplan. SORKC-modellen er en læring teorimodell som ble utvidet av Kanfer og Saslow, hvor de også inkluderte organismevariabelen (O), som opprinnelig ble brukt til å betegne bare biologiske årsaker til atferd. Deretter ble imidlertid denne variabelen også supplert med egenskaper, erfaringer, tro eller skjemaer til vedkommende, som kan være viktig for å forklare atferden. S står for stimulus, som alle er interne eller eksterne stimuli. R står for reaksjon, C står for konsekvensene som resulterer, og K står for beredskap. Dermed kan SORKC-modellen skille seg fra den såkalte vertikale atferdsanalysen, som analyserer mål og planer på høyere nivå som påvirker individets atferd i mange situasjoner.
Funksjon, effekt og mål
I form av en atferdsligning beskriver SORKC-modellen grunnlaget for læring prosesser og forklarer forekomsten av denne oppførselen så vel som selve oppførselen. SORKC-modellen ble utviklet av Frederick H. Kanfer, som videre utvidet behavioristen læring modell. Det er basert på antagelsen om at mennesker i noen grad kan gjøre seg uavhengige av miljøpåvirkninger fordi de er i stand til å forsterke eller kontrollere seg selv, noe som også kan omtales som selvregulering. Selvregulering betyr avbrudd av automatisert oppførsel eller når dette ikke lenger er egnet for å oppnå bestemte mål. En reguleringsprosess utløses da av et bestemt mål. I den første fasen observeres egen atferd og bringes i forhold til målatferden. I den andre fasen sammenlignes informasjonen som er innhentet på denne måten med visse standarder eller sammenligningskriterier. Hvis standarden ikke blir nådd av den aktuelle oppførselen, begynner en læringsprosess der en endring i atferd skal inntreffe, som deretter igjen sammenlignes med en standard til den nye atferden tilsvarer standarden. Som et resultat oppstår selvforsterkning og en følelse av tilfredshet. Hvis man er av den oppfatning at standarden ikke kan oppnås, følger en avslutning av selvreguleringssekvensen. I selvreguleringsprosessen skilles følgende variabler:
- Påvirkninger utenfra
- Kognitive prosesser som stammer fra den respektive personen selv og kan også ha innflytelse på miljøet
- Grunnleggende biologiske og fysiologiske forhold som har en effekt på læring, tenkning eller atferd.
SORKC-modellen er veldig mye brukt, spesielt i atferdsterapi:
- Her refererer S (stimulus) til den interne eller eksterne stimulansen og fanger opp forholdene som utløser en bestemt oppførsel. (Under hvilke omstendigheter forekommer oppførselen?).
- O (organisme) står for de individuelle startbetingelsene. (Hva opplever den respektive personen?)
- R (reaksjon) betegner oppførselen som følger stimulussituasjonen. (Hva er oppførselen til den respektive personen?).
- K (beredskap) står for den tidsmessige reaksjonssekvensen. (Hva er forholdet mellom atferd og konsekvenser?
- C (konsekvenser) betegner konsekvensene av den respektive oppførselen. (Hva er de negative eller positive konsekvensene av atferden)?
I følge denne ordningen utløser en stimulus en viss reaksjon. Dette resulterer i en konsekvens i ytterligere konsekvens. Hvis prosessen gjentar seg, blir reaksjonen styrket, og for eksempel kan psykiske sykdommer oppstå eller også behandles, for eksempel ved å endre stimuli eller ved å øve på en annen oppførsel. Hvis en terapeut ønsker å samle inn eller strukturere diagnostisk informasjon, defineres problematferden først. Deretter blir problematferden beskrevet i forhold til forskjellige komponenter, og de interne eller eksterne stimuli blir identifisert. Deretter blir konsekvensene eller faktorene som styrer atferden beskrevet. I praksis skilles det ofte mellom langsiktige og kortsiktige konsekvenser.
Risiko, bivirkninger og farer
I de tidlige dagene av oppførsel terapivar funksjonell atferdsanalyse kjernen i diagnostikk, på bakgrunn av hvilken terapi deretter ble planlagt. I mellomtiden blir det veldig ofte stilt spørsmål om en individuell atferd og problemanalyse virkelig er verdt. Et argument er for eksempel at på grunn av en standardisert, lidelsestypisk prosedyre, virker en individuell atferdsanalyse ikke nødvendig for visse psykiske lidelser. Evaluerte prosedyrer eksisterer imidlertid ennå ikke for alle psykiske lidelser, så individuelle metoder må velges eller rettferdiggjøres i disse tilfellene. Imidlertid har mange atferdssystemer, inkludert SORKC-modellen, begrensninger når det gjelder kartlegging av mellommenneskelige prosesser (for eksempel familiekonflikt), for eksempel. I tillegg kan modellen heller ikke brukes i tilfeller av misbruk, alvorlig depresjon, vold, psykotiske episoder eller akutte kriser.
