Symptomer
Symptomene på hallusinasjoner avhenger av typen falsk sensasjon. Avhengig av hvilken sensorisk oppfatning som blir lurt eller overskyet, kan pasienten oppleve helt andre opplevelser. Som regel snakker man bare om hallusinasjoner når pasienten faktisk tror at alt han eller hun oppfatter er virkelighet.
Hvis den berørte personen kjenner igjen hallusinasjonen, kalles dette en pseudo-hallusinasjon. Nedenfor er eksempler på forskjellige typer hallusinasjoner. Akustiske hallusinasjoner (hørsel): Pasienten hører lyder, melodier eller stemmer som ikke eksisterer.
Formen hvor stemmene kommuniserer med pasienten kan variere. En dialog mellom stemmene og pasienten er mulig, en tilhørende eller kommenterende stemme og en befalende form. Med sistnevnte føler pasienten seg ofte tvunget til å gi etter for "viljen" til stemmene. Optiske hallusinasjoner (seende): Pasienten ser fenomener (f.eks. Lysfenomener, som imidlertid også kan forekomme med øyesykdommer), ting (levende vesener, gjenstander) eller scener som egentlig ikke eksisterer.
Olfaktoriske / gustatoriske hallusinasjoner (Lukten/smak): Pasienten lukter eller smaker noe som han / hun faktisk ikke kan oppfatte. For eksempel kan en alvorlig deprimert pasient oppleve en stygg lukt fra seg selv. Taktile hallusinasjoner (følelse): Pasienten har falske følelser på huden, i form av prikking, prikking, trykk eller kjærtegn.
En spesiell form for dette er den såkalte dermatozoan-vrangforestillingen (bokstavelig talt “hud-dyr-villfarelse”), der pasienten tror at insekter eller ormer lever og beveger seg under huden. Kroppshallusinasjoner: Pasienten har en kompleks følelse som påvirker hele kroppen. For eksempel føler han seg vektløs eller beveget, uthulet inne eller fylt med steiner, betent, tørket ut eller råtten.
Tilsvarende hallusinasjoner forekommer sjelden og gir en indikasjon på et komplekst psykiatrisk klinisk bilde. Hallusinasjoner som oppstår i overgangen fra søvn til oppvåkning eller når du våkner kalles hypnopompe hallusinasjoner og er forbundet med lidelser som narkolepsi, søvnapné, migrene og Angstlidelser. Det er det utbredte fenomenet opplevd søvnlammelse.
Pasienten er våken, men har ingen kontroll over kroppen. På riktig tidspunkt er kroppen fortsatt utsatt for hemning av REM eller drømmesøvn. Fordelen med denne hemningen av vilkårlig bevegelse er at handlinger og bevegelser som oppleves i drømmer ikke virkelig blir utført.
Normalt slutter søvnlammelse når pasienten våkner. Hvis det er en forsinkelse, er den berørte personen i en mellomtilstand mellom søvn og våkenhet. I løpet av denne perioden kan hallusinasjoner forekomme.
Spesielt optiske hallusinasjoner kalles "mareritt som går i oppfyllelse" av de berørte. Ofte er hallusinasjonene redde og setter den berørte personen i en forferdelig situasjon, ettersom han / hun føler seg hjelpeløs utsatt på grunn av den lammede tilstanden. Det trenger ikke nødvendigvis å komme til en optisk misforståelse - alle andre sanser eller en kombinasjon av flere kan bli påvirket.
Schizofreni er en gruppe psykiatriske sykdommer som er like i sine symptomer og ofte representerer en alvorlig svekkelse for pasienten. Schizofrene pasienter har mange underskudd innen områdene tenkning, vilje, persepsjon, følelsesmessighet, drivkraft og psykomotorisk ytelse (psykomotorikk = forhold mellom mental Helse og bevegelse). Hallusinasjoner er et viktig symptom på en schizofren lidelse og manifesterer seg ofte som akustiske misoppfatninger.
Høringen av stemmer spiller den viktigste rollen og kan oppfattes i forskjellige former. Stemmene snakker med pasienten (dialogisk), følger hans handlinger på en kommentarisk måte eller befaler pasienten hva han skal gjøre (tvingende nødvendig). I mange tilfeller er de akustiske hallusinasjonene forbundet med vrangforestillinger.
Pasienten mener for eksempel at TV- eller radioprogrammet er relatert til ham eller henne og oppfatter akustiske hallusinasjoner i form av endrede tekster rettet mot ham eller henne. En slik forstyrrelse kalles pranoidal hallusinatorisk schizofreni. En annen form for hallusinasjon som kan forekomme ofte i forbindelse med schizofreni er hallusinasjon av kroppen.
Pasienten føler seg elektrifisert, bestrålt eller på annen måte påvirket eller rettet fra utsiden. Etter en operasjon under generell anestesi, kan det oppstå et såkalt postoperativt kognitivt underskudd. Gamle og veldig syke mennesker er spesielt rammet.
Betennelsesnivåer spiller sannsynligvis en rolle og forårsaker reaksjoner i hjerne og svekker funksjonen. Hvis pasienten allerede er kognitivt (tenkende) svekket før operasjonen, for eksempel fordi han eller hun lider av demens, øker sannsynligheten for et postoperativt kognitivt underskudd. Etter å ha våknet fra anestesi, lider pasientene av nedsatt tenkning og tilstander av forvirring.
Disse kan variere fra kortvarig desorientering til tenkeforstyrrelser som varer i dager eller uker. Hyperaktiv delirium er spesielt farlig i motsetning til det klassiske delirium, der pasientene er sterkt dased og inaktive. De berørte personene er helt desorienterte, men veldig aktive, utvikler vrangforestillinger og kan også ha hallusinasjoner. I sammenheng med denne postoperative forvirringen, skader de seg ofte ved å bevege seg for mye, fjerne katetre eller tilgang og ha et aggressivt humør.
Når du sover, blir kroppen og sinnet til hver person frisk. Uten nok søvn føler man seg utmattet, kan ikke konsentrere seg og står ved siden av seg selv. Imidlertid ekstrem Søvnmangel kan også føre til hallusinasjoner.
Dersom hjerne ikke kan hvile, akkumuleres forskjellige stoffer som produseres av kroppen. Disse fører vanligvis til at du blir sliten og sovner. Hvis du motstår søvnlysten, fortsetter stoffene å samle seg i hjerne uten å bli brutt ned i den avslappende søvnfasen.
Over en viss mengde kan disse stoffene forårsake hallusinasjoner uten tilstedeværelse av psykiatrisk sykdom eller narkotikabruk. Hallusinasjonene kan være mange og varierte, men er hovedsakelig konsentrert om akustiske og visuelle misoppfatninger. Hvis den Søvnmangel varer for lenge, kan det føre til alvorlige følgeskader. For eksempel en epileptisk anfall kan provoseres, hjerneblødninger eller a hjerneslag kan oppstå. Fra et medisinsk synspunkt er det derfor å fraråde langvarig søvnmangel.
