Terapi
Hvis et barn får feberkramper, er det viktig at foreldrene forblir rolige til tross for den ofte skremmende situasjonen. Ring legen og prøv å senke feber. Hvis foreldrene følger nøye med på hvordan krampeanfallet manifesterer seg, dvs. hvis alle lemmer rykker eller kanskje bare en arm, hvis barnet er bevisstløs, hvis øynene er rullet eller hvis han eller hun mister urin, er det senere lettere for legen å gjenkjenne om det er et enkelt feberkramper eller et mer komplisert anfall som trenger ytterligere diagnostisk avklaring. Den akutte behandlingen med medisiner er som følger:
- For å avbryte anfallet, det antispasmodiske stoffet diazepam administreres i baken (diazepam rectiole). Effekten setter vanligvis inn etter 2-3 minutter.
- I tilfelle en komplisert feberkramper, kan et antiepileptisk legemiddel være nødvendig (f.eks. valproat).
- De feber kan senkes f.eks. med paracetamol som juice eller stikkpiller.
- Siden feberkramper kommer plutselig og er vanligvis over raskere enn man kunne ha en effekt terapeutisk, er de forebyggende tiltakene viktigere enn tiltakene i et akutt angrep.
Konsekvenser
For å svare på spørsmålet om konsekvensene av feberkramper, må man først skille mellom enkle og kompliserte feberkramper. Omtrent 70% av feberkramper er klassifisert som enkle. De varer i mindre enn 5 minutter, og hele kroppen er berørt. I kompliserte tilfeller kan imidlertid de enkelte angrepene vare i flere minutter og er ofte bare tilstede på den ene siden.
I tillegg har barn talevansker i kort tid etter starten av et komplekst feberkramper, men disse forsvinner vanligvis igjen. Generelt kan man si at enkle feberkramper ikke får langsiktige konsekvenser. Forekomsten av epilepsi i en senere alder økes heller ikke eller bare litt (ca.
1-1.5%) sammenlignet med gjennomsnittlig befolkning. Derimot risikoen for å utvikle seg epilepsi i løpet av livet økes med ca 4-15% ved kompliserte anfall. I slike tilfeller er feberkramper imidlertid ikke alltid årsaken til en senere epilepsi, men det første symptomet.
I Dravet syndrom, for eksempel, en feberkramper er ofte den første manifestasjonen av sykdommen. I tillegg øker feberkramper risikoen for tilbakefall. Dette er imidlertid i stor grad avhengig av barnets alder under første feberkramper.
For eksempel er risikoen for et nytt anfall omtrent 30-35% hos spedbarn som fikk sitt første anfall da de var yngre enn 12 måneder. Hos barn med allerede kjent hjerne skade eller en familiehistorie av anfall, er risikoen for å utvikle epilepsi senere betydelig høyere. Ytterligere kompliserende faktorer er forekomsten av feberkramper før fylte 6 måneder eller etter fylte 5 år, med en varighet på mer enn 15 minutter eller med permanente fokale funn i hjerne, samt betydelige epileptiske potensialer i målinger av hjernebølger.
I disse tilfellene kan forekomst av feberkramper være en klar indikasjon, som bør følges opp og følges opp av omfattende diagnostikk. I motsetning til mange eldre påstander, har nye langtidsstudier vist at feberkramper ikke har langvarig innflytelse på mentale og fysiske funksjoner. Den gamle påstanden om at barn som tidligere har hatt feberkramper har redusert intelligenskvotient (IQ), er derfor ikke sant.
Dette har blitt vist spesielt ved store studier med tvillinger, der ett av barna fikk feberkramper og det andre ikke. Hvis du måler IQ hos disse barna etter mange år, kunne ingen signifikante forskjeller bli funnet. Bare utviklingen av epilepsi kan føre til permanent skade i den videre sykdomsforløpet.
I utgangspunktet er feberkramper aldri dødelig. Avhengig av typen feberkramper, enkel eller komplisert, avtar de etter mindre eller mer enn 15 minutter. Barnet er da veldig sliten og svak.
Når det gjelder langvarig dødelighet, er studiesituasjonen ikke klar i noen henseender. Felles for alle studier er at enkle feberkramper ikke fører til økt spedbarnsdødelighet. Når det gjelder kompliserte anfall, er to store studier forskjellige i uttalelsene. For eksempel fant en dansk studie at barn som led av kompliserte feberkramper hadde litt økt risiko for dødelighet de to første årene. Det må imidlertid bemerkes at en viss andel barn med disse kramper allerede led av nevrologiske underskudd som kan knyttes til økt risiko.
