Ord
diazepam
Definisjon
Diazepam er ofte bedre kjent med et av handelsnavnene: Valium®. Den tilhører gruppen av benzodiazepiner, som igjen tilhører psykotropiske medikamenter, dvs. de har en effekt på det sentrale nervesystemet (CNS). Diazepam brukes blant annet til å behandle Angstlidelser, for premedisinering (før operasjon) og for å avbryte et anfall i epilepsier.
Effekt
Valium® er et benzodiazepin. Det fungerer: Valium utøver sin effekt på gruppen GABA-reseptorer i hjerne, som ligger på overflaten av nerveceller. Her fører det til demping av nervecelle.
Halveringstiden til Valium® er opptil 48 timer. Derfor, spesielt når det brukes til pasienter som ikke gjennomgår døgnbehandling, brukes aktive ingredienser fra samme gruppe, men med kortere halveringstid oftere i dag. Problemet med den lange halveringstiden er hovedsakelig overhenget.
Dette betyr at effekten av nettbrettet ligger lenge. Hvis det for eksempel ble tatt på ettermiddagen eller kvelden dagen før, er de berørte ofte fortsatt tydelig slitne og søvnige morgenen etter. Diazepam brukes i tilstander av uro og angst, alkoholuttak syndrom og akutte epileptiske anfall.
Det brukes også til søvnproblemer, men på grunn av den lange halveringstiden benzodiazepiner med lavere risiko for overforbruk foretrekkes.
- Angstdrepende (angstlindrende)
- Antikonvulsiv (avslappende)
- Muskelavslappende middel (muskelavslappende middel)
- Beroligende til hypnotisk (demping)
Benzodiazepiner generelt kalles ofte beroligende midler. De brukes i behandlingen av Angstlidelser, blant annet.
De brukes også til å behandle søvnforstyrrelser, selv om kortvirkende benzodiazepiner som triazolam er mer vanlig her, da Valium® (diazepam) har en altfor lang halveringstid for denne indikasjonen, noe som vil føre til overforbruk, dvs. utmattelse inn i neste dag. I tillegg blir Valium® ofte administrert som pre-medisinering, dvs. før operasjon, så det er her dets angstavlastende og beroligende komponenter spiller inn. Valium® brukes også som et antikonvulsivt middel (gresk / latin for anfall), men ikke som en standard medisinering. Dette skyldes det sterke avhengighetspotensialet til benzodiazepiner generelt. Det brukes oftere ved akutte anfall for å bryte gjennom anfallene og få pasienten ut av umiddelbar fare.
