Tilbaketrekking
Benzodiazepiner er et veldig effektivt medikament, spesielt for behandling av akutt angst eller uro. Ulempen med denne gruppen medikamenter er imidlertid deres høye potensial for avhengighet. Avhengighet kan utvikle seg etter kort tid og til og med ved normale doser.
Mange pasienter lider derfor av benzodiazepinavhengighet, ofte selv uten å være klar over det. Avhengigheten er psykologisk og fysisk. Uttak forårsaker derfor fysiske og psykologiske abstinenssymptomer.
På grunn av den høye risikoen for å utvikle avhengighet, bør bruken av Valium® og co normalt alltid være begrenset til noen få uker. I praksis er dette imidlertid ofte ikke tilfelle. Hvis det har vært en utvikling av avhengighet, må det diskuteres med vedkommende hvordan man kan fortsette.
Som regel bør uttak søkes hvis den underliggende sykdommen tillater det. Prinsippet her er ikke å slutte å ta stoffet helt over natten, men å gradvis redusere dosen. Avhengig av doseringsnivå kan dosen reduseres relativt raskt i begynnelsen.
For eksempel kan dosen reduseres med ukentlige intervaller. Spesielt mot slutten av behandlingen viser imidlertid noen pasienter uttalte abstinenssymptomer, slik at reduksjonen skal være veldig langsom. Målet er å stoppe stoffet permanent og fullstendig. Symptomene som oppstår under abstinens inkluderer angst, rastløshet, humørsvingningermareritt, søvnforstyrrelser, svette, mangel på appetitt, kvalme, synsforstyrrelser som flimrende øyne eller tåkesyn, endringer i følelsen av Lukten og smak, overfølsomhet for lys og lyder, tinnitus, tremor (håndrysting), hjertebank og en økning i blod press. Alvorlige abstinenssymptomer inkluderer hallusinasjoner, frykt eller tro på å bli forfulgt, anfall og delirium.
Bivirkninger
Felles bivirkninger av Valium® inkluderer alvorlig tretthet på dagtid, langvarig reaksjonstid (farlig i trafikken!), Svimmelhet, gangproblemer, muskelsvakhet, konsentrasjonsproblemer, hodepine, forvirring og midlertidig minne tap. Mer sjeldne bivirkninger er gastrointestinale plager (kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast), mangel på urinutskillelse (urinretensjon), brystsmerter, Lav blod trykk og puls, depressivt humør, tap av libido (reduksjon i seksuell lyst), syklusforstyrrelser hos kvinner, økt appetitt, tørr munn, allergiske hudreaksjoner (rødhet, kløe), synsforstyrrelser, depressivt humør og hallusinasjoner.
Spesielt hos eldre mennesker kan en såkalt paradoksal reaksjon oppstå når du tar Valium®. Pasienter blir ikke roligere på grunn av medisinen, men er veldig rastløse, urolige og engstelige. Hvis det tas i for høye doser, kan Valium® føre til nedsatt funksjonsevne puste, spesielt i kombinasjon med alkohol, sovepiller eller andre depressiva.
Laboratoriebruk av diazepam kan føre til en økning i leveren verdier, som skal overholdes. Hvis den leveren verdiene stiger kraftig, kan det hende at legemidlet må avbrytes. Valium® (diazepamvirker på en reseptor i hjerne.
Denne reseptoren er lokalisert på nerveceller og regulerer tilstrømningen av kloridioner inn i cellen ved å koble den til en kanal. Slike kanaler er nødvendige fordi ellers er cellen ganske ugjennomtrengelig for ioner av noe slag. Bare gjennom tilstedeværelsen av pumper, kanaler og reseptorer (som ofte er koblet til kanaler) kan ioner således passere fra innsiden av cellen til utsiden eller fra utsiden til innsiden av cellen.
Hvis dette ikke ville være tilfelle og ionene kunne følge gradienten deres fritt (dvs. fra plasseringen av det høyere til stedet for den lavere konsentrasjonen), ville cellen krympe eller sprekke av følgende osmotiske (balanserende) vannstrøm og dermed bli ubrukelig. Reseptoren som Valium® (diazepam) binder kalles GABA-reseptoren. GABA (gamma-aminosmørsyre) er en nevrotransmitter.
Det er liganden for denne reseptoren. Dette betyr at når GABA binder, gjennomgår reseptoren en konformasjonsendring og kanalen som hører til reseptorkomplekset blir permeabel for kloridioner i noen få millisekunder. Siden kloridkonsentrasjonen utenfor cellen er mye høyere enn inne, strømmer kloridioner inn i celleinteriøret i løpet av denne korte fasen av den åpne kanalen. Kloridioner er ganske enkelt negativt ladet.
Så cellen får et mer negativt potensial gjennom tilstrømningen. Dykker du litt dypere ned i cellefysiologien, kan du se som en lov om at en celle blir mer aktiv når potensialet blir mer positivt. Det normale hvilepotensialet til en celle er i området mellom -60 og -80 mV (millivolt).
Når negative ioner strømmer ut eller positive ioner strømmer inn, nærmer cellens potensiale 0 (depolarisering). Når den har nådd en viss terskel, an handlingspotensial blir opprettet og cellen blir begeistret, dvs. aktiv. Det motsatte gjelder for tilstrømningen av negativ ladning, som i tilfelle av GABA-reseptoren.
Kloridioner strømmer inn, så cellens potensiale blir enda mer negativt. Cellen blir hyperpolarisert. Dette gjør det enda mindre spennende, så det vil kreve mye mer "innsats" for å sette det i en aktiv tilstand.
Så hva er effekten av Valium®? Den binder seg til GABA-reseptoren og endrer dens konformasjon slik at den blir enda mer mottakelig for bindingen av GABA-liganden. Dermed oppstår en hyperpolariserende kloridtilstrømning raskere og lettere, og cellen blir mer opphisselig.
