Varighet av helbredelse | Helbredelse etter hjerneslag

Varighet av helbredelse

Ingen generelt gyldig uttalelse kan gis om varigheten av helingsprosessen. Helbredelsesprosessen er sterkt avhengig av starten av behandlingen, det berørte karet og plasseringen av det skadede området. Med en mindreårig hjerneslag, bare liten fartøy leverer hjerne er berørt.

Det nevrologiske underskuddet er lite. Pasienter kommer seg raskt tilsvarende. I hovedfag hjerneslag, derimot, en av de viktigste fartøy er påvirket.

Et stort nummer av hjerne celler blir ødelagt i denne prosessen. Som et resultat lider pasientene av alvorlige underskudd som lammelse, taleforstyrrelser, nedsatt syn eller til og med nedsatt bevissthet. På grunn av plastisitet av hjerne, celler fra andre hjerneområder kan ta over de delvis tapte funksjonene.

Dette fører til en klinisk forbedring, men symptomene forsvinner ikke helt. Noen pasienter har til og med behov for hjelp eller pleie resten av livet. Den største fremgangen kan oppnås i løpet av de første 6 månedene, da det er i denne perioden det meste av hjerneomorganiseringen finner sted.

Dette forbedrer sjansene for utvinning etter hjerneslag

Sjansene for utvinning er ganske individuelle og avhenger av det berørte fartøyet og det skadede området. Imidlertid er det noen kriterier som forbedrer prognosen betydelig. Tidlig behandling er spesielt viktig.

Terapien kan bare startes i løpet av de første 4.5 timene, og det er derfor en øyeblikkelig medisinsk konsultasjon er avgjørende. Hvis starten var usikker eller mer enn 4.5 timer har gått, bør man likevel umiddelbart presentere seg på et sykehus. Opptak til a hjerneslag Enheten forbedrer pasientens prognose betydelig og er viktig for å finne årsaken til hjerneslaget og starte profylakse og rehabilitering.

Behandlingen her utføres med en medikamentlyseringsterapi eller mekanisk rekanalisering. Lyseterapi innebærer oppløsning av blod blodpropp som blokkerer fartøyet med medisiner. I rekanalisering utføres derimot hele prosedyren intraoperativt og deretter a stent (en slags metallspiral) settes inn for å forhindre at fartøyet lukkes igjen.

Behandling i en hjerneslagsenhet er også viktig. Slagenheter er fasiliteter som spesialiserer seg på behandling av hjerneslag. Der blir pasienter overvåket og optimalisert terapi utført.

I tillegg iverksettes tidlig rehabiliteringstiltak der. I tillegg til disse sikre tiltakene, er det andre kriterier som øker sjansene for en kur. Disse inkluderer motivasjonen til å utføre fysioterapeutens øvelser og unngå risikofaktorer som nikotin eller overdreven alkoholforbruk.

En sunn livsstil og sportsaktivitet kan også ha en positiv effekt. Selvfølgelig, etter hjerneslag, unngåelse og behandling av komplikasjoner som svelgeforstyrrelser, hjertearytmi eller infeksjoner er veldig viktig. En rask start på rehabiliteringstiltak forhindrer komplikasjoner.

Pasienter bør gå ut av sengen tidlig hvis de er stabile. Gjerne i løpet av de to første dagene etter arrangementet. Dette kan bidra til å unngå tromboser og lungebetennelse.

Tidlig trening er også avgjørende, ettersom opptil 80% av pasientene lider av lammelse. Siden hjerneslaget ikke bare er en fysisk, men ofte også en psykologisk belastning for de berørte, er sosial støtte fra pårørende spesielt viktig. Dette kan gjøre det lettere for dem å komme i gang i hverdagen og arbeidslivet.

Hvis talesenteret er skadet, varierer sjansene for utvinning betydelig. Sjansene avhenger av typen lidelse og graden av alvorlighetsgrad. Hver tredje slagpasient blir rammet av en taleforstyrrelse (afasi).

I utgangspunktet er det forskjellige taleforstyrrelser. Pasienten kan ha problemer med å snakke, men forstår hva som blir sagt til ham. Han kan også fremdeles ha evnen til å snakke, men det han sier gir ingen mening.

Noen ganger kan pasienter som er hardt rammet verken forstå eller snakke (global afasi). Generelt kan det imidlertid sies at tidlig rehabilitering har en positiv effekt. Det er best å starte rehabiliteringsbehandling rett etter den akutte behandlingen.

Først og fremst bør man bestemme typen lidelse for å kunne gjennomføre en målrettet terapi. I det videre kurset støtter logopeder, logopeder og lingvist pasienten med individuelt tilpassede øvelser. Disse øvelsene forbedrer forståelsen av tale og letter språklige ytringer. Målet med disse øvelsene er å stimulere nerveceller.

Dette fremmer omorganiseringen og nærliggende hjerneområder kan overta tapte funksjoner på denne måten. To faktorer er spesielt viktige for gjenoppretting av talefunksjoner: tid og iscenesatt trening. Iscenesatt trening inkluderer snakketerapi, hvis mulig i minst fem timer per uke.

Dette forbedrer sjansene for å gjenvinne talen betydelig. Imidlertid spiller pasientens eget initiativ også en stor rolle her, da uavhengig praksis kan akselerere eller opprettholde helbredelse. Dessverre er det fortsatt slik at rundt to tredjedeler av de berørte, taleforstyrrelser ikke forsvinne helt.

Foruten typen lidelse, er nivået av lidelsen også viktig. Hvis grunnleggende strukturer blir skadet, kan de ikke også kompenseres for det. Hvis komplekse strukturer blir skadet, kan de enkle, grunnleggende strukturene fungere godt sammen og overta disse komplekse funksjonene.

Fundamentet må derfor fortsatt være intakt. Under helingsprosessen spiller også personlig initiativ en avgjørende rolle. Øvelser bør utføres regelmessig.

Den største fremgangen er oppnådd de første 6 månedene. Men selv år etter hjerneslaget kan symptomene forbedres. I alle fall er det verdt å fortsette øvelsene vedvarende.

Et slag av lillehjernen manifesterer seg klinisk med forskjellige symptomer, som usikker gange, svimmelhet, samordning og taleforstyrrelser. Derfor kan det skilles ganske godt fra et slag av hjernen. Likevektssykdommer med svimmelhet og usikker gange er også mulig.

I tillegg kan pasienten se doble bilder, noe som svekker balansere enda mer. Endelig er tale også kontrollert av lillehjernen. Hvis pasienten svikter, kan det oppstå en taleforstyrrelse (dysartri), som høres ut som det som skjer etter økt alkoholforbruk.

Som med ethvert hjerneslag kan symptomene forsvinne i løpet av veldig kort tid eller vedvare i uker eller måneder. Permanente gjenværende symptomer er også mulig. Sjansen for utvinning avhenger av størrelsen på infarkt.

Hvis infarkt er lite, er sjansen for at det nevrologiske underskuddet trekker seg tilbake relativt høy. I større infarkter blir imidlertid et større område skadet, slik at mange funksjoner blir svekket. Tidspunktet for behandlingen er også avgjørende for prognosen.

Jo tidligere behandlingen starter, jo flere celler kan lagres før de dør. Rehabilitering bør begynne umiddelbart etter akutt behandling. Dette fremmer tidlig gjenoppretting og kan forbedre prognosen.

I tillegg kan eksisterende funksjoner beskyttes. Under rehabilitering bør bevegelsessekvenser utøves fremfor alt. Ved taleforstyrrelser, bør spesielle øvelser utføres av logoped og logoped. Personlig initiativ er avgjørende for prognosen - hvis øvelsene utføres regelmessig, kan fremgang oppnås raskere.