Åpne klasser

Definisjon

I utdanningsvitenskapen er det ingen presis definisjon for åpen undervisning. Som regel forstås det at læring prosessen er fullstendig formet og bestemt av studentene selv. Det er ikke en tradisjonell frontundervisning, i stedet holder læreren seg mer i bakgrunnen og støtter studentene i selvorganisert læring.

Dette betyr at studentene jobber med innholdet selv, i henhold til deres individuelle interesser og evner. På denne måten garanteres en sterk orientering av leksjonene mot studenten. I tillegg kan studenten velge fra et utvalg av læring materialer, læringsmaterialet som tilsvarer hans læringstype.

Så hvis elevene lærer spesielt godt om hørsel, er læringsmaterialet tilgjengelig for dem i en lytteversjon. Dette skaper optimale læringsforhold for studenten. Oppsummert kan det sies at åpen undervisning er en instruksjonsform der hver student fritt kan velge læretid, sted og innhold.

Det er opp til studenten å bestemme hvilken metode han eller hun bruker, og om denne foregår i individuelt eller gruppearbeid. Falko Peschel (* 20. 01.

1965), en tysk lærer og lærer, definerte prinsippet om åpen instruksjon og formet det på en spesiell måte. I sentrum for åpen undervisning er studentens sentrisitet, dvs. selvbestemt læring av studentene, hvor de selv bestemmer hva de vil lære, når, hvordan, hvor og med hvem. På Peschel blir barnet frigjort fra lærerens materielle spesifikasjoner; i stedet må materialene og læreren tilpasse seg barnet.

Som grunnlag for å bestemme graden av åpenhet i undervisningen, nevner han fem dimensjoner, som hver kan spesifiseres i seks nivåer.

• Den første dimensjonen er organisatorisk åpenhet. Her kan spørsmålet stilles om studenten bestemmer rammebetingelsene for å lære seg, dvs. tid, sted eller sosial form.
• Den neste dimensjonen, metodisk åpenhet, indikerer om studenten får bestemme læringsveien selv.
• I dimensjonen om innholdets åpenhet blir det vurdert om læringsmaterialet innenfor læreplanen er åpent.
• Dimensjonen til sosial åpenhet bestemmer åpenheten til sosial interaksjon. Dette innebærer beslutningstaking med hensyn til klasseromsstyring, hele undervisningsprosessen, leksjonsplanlegging og den konkrete undervisningsprosessen.
• Den siste dimensjonen er den av personlig åpenhet. Fokuset er på forholdet mellom lærere og studenter og mellom barna selv.