Adjuvans er et farmakologisk adjuvans som forbedrer effekten av legemidlet som administreres sammen med det. Det har vanligvis liten eller ingen farmakologisk effekt i seg selv.
Hva er et hjelpestoff?
Begrepet adjuvans er avledet fra det latinske verbet adjuvare, som betyr å hjelpe. Hjelpestoffer administreres sammen med et reagens som ikke vil ha noen effekt eller bare en svak effekt alene. Tilsetning av et adjuvans til legemidlet øker effekten. For eksempel kan det forekomme raskere, være mer uttalt, eller effekten av vevet kan maksimeres, noe som igjen kan resultere i en forbedret effekt. Et vanlig eksempel på hjelpestoffer er penetreringsakseleratorer, som sikrer at farmakologisk aktive stoffer kan trenge gjennom membranene raskere og i større mengder. En adjuvans er ikke det samme som adjuvans terapi. Adjuvansen tilsettes alltid selve det aktive stoffet eller administreres direkte sammen med det for å påvirke dets effekt. Adjuverende terapier er derimot forskjellige former for terapi brukes parallelt, med adjuvant behandling som et supplement til en hovedterapi.
Farmakologisk virkning
Hjelpestoffer selv skal ha så lite effekt som mulig på kropp og organer og bør ha minst mulig effekt på egenskapene til medikamentet de forsterker. Ideelt sett påvirker de bare stoffet som de administreres sammen med. For eksempel kan et hjelpestoff sikre at en aktiv ingrediens virker raskere fordi den er konsentrasjon i vevet øker eller det kan lettere trenge inn i hemmende membraner. Kjemisk er adjuvanser ofte løsninger og emulsjoner. Slike adjuvanser må skilles fra aktive ingredienser som brukes i adjuvans terapi, som også blir referert til som hjelpestoffer. Disse er faktisk farmakologisk aktive, noe som er formålet med denne formen for terapi.
Medisinsk anvendelse og bruk for behandling og forebygging.
Hjelpestoffer finnes i nesten alle legemiddeldoseringsformer. Nesten hver pasient er kjent med dem gjennom hodepine tabletter, for eksempel. Stoffer som lysin og koffein sørge for at aktive ingredienser som ibuprofen or paracetamol fungerer bedre og raskere fordi de kan trenge gjennom vevet i høyere konsentrasjoner. Koffein er allerede ansett som en adjuvant terapi, ettersom stoffet utvider fartøy og støtter videre effekten av den virkelige aktive ingrediensen. Hjelpestoffer kan også administreres intravenøst, for eksempel ved infusjon eller ved å gi en enkelt injeksjon. De brukes for eksempel til å absorbere vaksiner mot påvirke, stivkrampe, difterieller hepatitt A. I disse tilfellene, aluminium hydroksyd brukes som et hjelpestoff. I denne formen påvirker hjelpestoffene immunsystem på en slik måte at den blir spesielt mottakelig for vaksinen.
Risiko og bivirkninger
Hjelpestoffer bør være like fri for bivirkninger og interaksjoner som mulig. I praksis kan dette ikke alltid garanteres, og det må derfor tas med i betraktningen med hvilket som helst legemiddel at hjelpestoffet det inneholder kan ha bivirkninger. De aluminium hydroksid brukt i vaksiner spesielt har gjentatte ganger blitt utsatt for tung offentlig kritikk, selv om det ennå ikke har vært mulig å bevise om det virkelig utgjør den risikoen som tilskrives det. Disse mistenkte bivirkningene inkluderer for eksempel ADHD eller senere Alzheimers sykdom og demens. Hjelpestoffet aluminium spesielt hydroksid er risikabelt fordi det utløser betennelse på injeksjonsstedet, noe som øker antall immunceller i området slik at den aktive ingrediensen blir brukt av dem i større grad. Imidlertid er det knapt nedbrytbart og kan forbli i kroppen til den vaksinerte pasienten i veldig lang tid, hvor det også kan utløse infeksjoner i fremtiden. For hver adjuvans er det viktig å vurdere om pasienten allerede har hatt kontakt med stoffet og om overfølsomme eller farlige reaksjoner har oppstått. Den behandlende legen vil spørre om dette før legemidlet med adjuvansen kan administreres til pasienten.
