Ordet aggresjon blir ofte brukt på en fordømmende måte i hverdagen. I motsetning til dette gir psykologiske definisjoner et rent beskrivende faktum. Aggressiv oppførsel er ikke først og fremst å forstå som en sykdom. Merk: Denne artikkelen diskuterer “aggresjon” som en naturlig kroppsprosess hos mennesker, for eksempel som et forsvar og en defensiv reaksjon i en farlig situasjon. Hvis du derimot er interessert i aggresjon som symptom, anbefaler vi denne artikkelen: Aggresjon som symptom og klagemønster for ulike sykdommer.
Hva er aggresjon?
Bruken av ordet aggresjon er ikke enhetlig. Definisjoner i psykologi etablerer dette begrepet i sin kjerne som en atferd rettet mot skade. Fokuset er på ytre holdninger i stedet for følelser. Skade og intensjon er de vanlige kjennetegnene i den psykologiske forståelsen av språket. Hverdagsforståelsen betyr derimot indre fiendtlige følelser og legger dermed vekt på følelser. Det er ingen fast sammenheng mellom de to betydningene. Aggressiv oppførsel forekommer i forskjellige manifestasjoner. Intensjonen er avgjørende. En kontradiktorisk handling skjer fysisk (treffer osv.), Verbalt (roper på noen osv.), Nonverbalt (onde blikk osv.), Eller relasjonelt (utstøter noen osv.). Aggressive følelser manifesterer seg også på forskjellige måter. Impulsen til å skade eller skade gir negativ innvirkning på andre mennesker. En fiendtlig impuls uttrykker seg som en følelsesmessig drivkraft (sinne osv.), Som tilfredsstillelse (glød osv.), Eller som en holdning (hat osv.). Både atferdsnivå og emosjonelt nivå er vitenskapelig målbare.
Funksjon og oppgave
Funksjonen til et angripende svar er å oppfylle individuell eller kollektiv atferd. Det kan være relatert til trussel, tilbakeslag, fysisk skade eller til og med drap. Årsakene ligger hovedsakelig i stasjonen til personlig selvhevdelse eller i frykt, rivalisering og frustrasjon. Dermed etablerer menneskets natur egenskaper som ikke kan påvises hos dyr: Aggresjon fra lydighet, etterligning eller vilkårlighet. I lang tid har de tre klassiske tilnærmingene til drivteori, frustrasjonsteori og læring teori bestemte forklaringer på menneskelig aggressiv atferd. I følge drivteorien er det en medfødt kilde i organismen som stadig genererer aggressive impulser. I følge frustrasjonsteorien oppstår ikke aggressive motivasjoner spontant, men som en reaksjon på urovekkende, uønskede hendelser. Ifølge læring teori, aggressiv atferd bestemmes av læringslover (læring fra suksess, læring fra modellen). I dag er disse teoriene utdaterte. I dag beveger vitenskapen seg overveiende mot flerårsaksforklarende modeller. De fokuserer på samspillet mellom flere årsaker. For å skille seg ut fra dette er endelige handlinger som å slå, dytte, bite osv. Som aggresjon til en viss grad er karakteristisk for. Imidlertid er de ikke knyttet til aggressive funksjoner. Fiendtlig atferd er altså flerbruksadferd. Fordelen med aggressiv flerbruksadferd kan være å oppfylle sine egne ønsker eller å utøve makt. Dermed oppnås en suksess, som kan stivne til en vane med å handle. En annen fordel er materialberikelse. Saken til bankraneren som raner en bank er velkjent. Det kan også være en fordel å få oppmerksomhet og anerkjennelse. I noen kulturer betraktes vold som hederlig og fremkaller dermed beundring, mens utelatelse straffes med forakt. En fordel med fiendtlig handling kan også ligge i forsvar og selvbeskyttelse ved å avverge angrep eller forstyrrelser. Her har den fiendtlige oppførselen karakter av forsvar.
Sykdommer og plager
Mental og emosjonell spenning assosiert med aggresjon forårsaker fysiske plager. Muskler og skjøter spent opp og redusert blod flyt, som er viktig for blod og oksygen forsyning. Som et resultat ble den skjøter, rygg og kjeve blir anspent, noe som utløser smerte. Fysiske symptomer manifesterer seg i søvnforstyrrelser, hud problemer, vektsvingninger, høyt blodtrykk og mage problemer. Å takle en konfliktsituasjon gjennom konfrontasjon manifesterer seg i dårlige drømmer og utløsere panikk anfall. I disse stressende situasjonene reagerer kroppen ved å øke produksjonen av fett i hud, som kan føre til akne.Status av utmattelse som et resultat av emosjonell tvang kan også føre til spiseforstyrrelser. I motsetning til dette utløser impulsive interne prosesser en økt hjerte vurdere. Reguleringen av blod trykket kan bli permanent skadet og forårsake kronisk skade. Hjerte sykdommer og hjerteinfarkt kan tenkes som mulige konsekvenser. Det permanente presset på hjerte skader hjertet på lang sikt. Kroppen er i tillegg ansvarlig for å tømme mage. Mange mennesker lider av for mye mage syre under argumenter. Dette kan forårsake tårer i mageslimhinnen og mageblødning. Kroppen sender ut nødsignaler fra sirkulasjonssystem som en automatisk konsekvens. Langvarige sinneutbrudd har forskjellige effekter på forskjellige deler av menneskekroppen. En permanent mental stresset forårsaket av indre uro overbelaster hjerne, som ikke kan komme seg. En permanent alarmtilstand fratar personen energien til å utøve selvkontroll. Som et resultat kan dette igjen være en utløser for sinneangrep. En sterk indre stresset og produksjon av adrenalin under massive konfrontasjoner svekker immunsystem. Det gir ikke tilstrekkelig forsvar mot irriterende stoffer. Allergiske reaksjoner, elveblest eller helvetesild er mulige som skadelige konsekvenser. Forbindelsen mellom aggresjon og sykdom forblir ofte ukjent av den berørte personen.
