Cochleaimplantatet er en hørselsprotese for det indre øret, cochlea, som ga implantatet navnet. Dette kirurgisk implanterte høreapparatet gir pasienter dyp hørselstap, sjansen til å høre igjen. Noe som tidligere ikke var mulig med verken analog eller digital hørsel hjelpemidler. Forutsetningen for dette er imidlertid en fortsatt fungerende hørselsnerv.
Hva er cochleaimplantatet?
Cochlea-implantatet er en hørselsprotese for det indre øret. Dette kirurgisk implanterte høreapparatet gir pasienter dyp hørselstap sjansen til å høre igjen. Et cochleaimplantat, eller kort fortalt CI, kan hjelpe barn og voksne som lider av ekstreme forhold hørselstap eller døvhet. I motsetning til et konvensjonelt høreapparat stimulerer CI hørselsfibrene direkte. Cochleaimplantatet består av to deler: En ekstern, som består av en mikrofon, taleprosessor, spole, batteri eller akkumulator. Og en intern del, selve implantatet, som består av spole, signalprosessor med tilhørende stimulator og elektroder. Implantatet settes kirurgisk inn bak øret. Den ytre delen bæres av pasienten som et høreapparat bak øret. Det har vært noen forsøk på å implantere begge deler, men de mislyktes. Den eksterne mikrofonen mottar lydvibrasjoner og konverterer dem til elektriske signaler som overføres til den implanterte spolen. Den interne spolen videreformidler nå disse signalene til en stimuleringskrets som genererer strømmer for elektrodene i sneglehuset. Disse strømningene er ansvarlige for å stimulere hørselsnerven. Dette er grunnen til at det er så viktig at det fortsatt er intakt, ellers vil ikke implantatet fungere. Stimuleringen genererer såkalte handlingspotensialer, som er elektriske eksitasjoner, og overfører dem til hjerne, der de blir identifisert som akustiske signaler som støy, lyder og tale.
Funksjon, effekt og mål
Når taleforståelse ikke lenger er mulig via hørsel, og ingenting oppnås med konvensjonell hørsel hjelpemidler, cochleaimplantatet gir fortsatt en sjanse. Dette er spesielt tilfelle med ødelagt hår celler. En viktig forutsetning for at et CI kan fungere er imidlertid at pasientene bare blir døvet under eller etter tilegnelsen av tale, ellers er det ikke mulig å forstå talespråket. Dette gjør det imidlertid også mulig å behandle barn som lider av hørselstap i tidlig alder, men som allerede kan snakke eller er rettferdige læring å snakke. Hvorvidt en CI kan vurderes for barn avgjøres på grunnlag av hørselsterskelen. Dette er lydtrykknivået der det menneskelige øret bare kan oppfatte toner og lyder. Som retningslinje brukes 90 desibel til hørselenivået hos barn. Før implantasjon utføres en rekke innledende undersøkelser for å undersøke årsaken til døvhet. Datatomografi og magnetisk resonansbilder gi informasjon om hørselsnerven og hørselsveien. For å kunne vurdere taleforståelse riktig, brukes forskjellige tester hos voksne, for eksempel Freiburg-ensstavelsesprøven. Dette tester hvor mange monosyllable pasientene forstår. Hvis frekvensen er mindre enn 40 prosent, anbefales et cochleaimplantat. Sjansene for å lykkes med denne metoden avhenger av flere faktorer: varigheten av hørselstapet, pasientens språklige kompetanse, den tilstand av hørselsnerven, og til slutt motivasjonen til pasienten, som må lære å høre helt på nytt. Operasjonen utføres under generell anestesi. Det blir laget et snitt på omtrent åtte centimeter langt i hud bak øret. For implantatet maler kirurgen en utsparing i skull bein. Det bores et hull i sneglehuset som elektrodene føres gjennom. Under operasjonen, som varer i omtrent to timer, blir funksjonen til implantatet testet igjen og igjen. Etter omtrent fem dager blir pasienten utskrevet fra sykehuset. Helbredelsesprosessen tar omtrent fire uker. Dette følges av polikliniske avtaler. Taleprosessoren justeres gjentatte ganger på fem påfølgende dager. Etter dette begynner en lang rehabiliteringsfase, som varer omtrent to år for voksne og tre år for barn. Varigheten varierer fra pasient til pasient. Voksne som nettopp har blitt døve og får implantatet raskt, trenger vanligvis bare ett år. Ikke desto mindre må høringen gjenopplæres i løpet av denne tiden. Lyder og stemmer har en helt annen effekt via implantatet, så hørselssystemet krever en tilsvarende fortrolighetsfase. Ulike tilpasningsperioder, samt høre- og taleterapi, utfyller rehabiliteringsperioden. Påfølgende årlige kontroller er viktig for å kontrollere implantatets tekniske funksjon og for å utføre hørselstester.
Risiko, bivirkninger og farer
Det er alltid risiko forbundet med kirurgi. Når du setter inn cochleaimplantatet, er det likevel noen spesielle risikoer å vurdere, som operasjonslegen må informere pasienten intensivt om. Ansikts og smak nerver kan bli skadet under prosedyren, ettersom kanalen for elektrodene freses umiddelbart i nærheten. Det kan også være forvirring når du setter inn elektrodene, som settes inn i en av de tre buekanalene i stedet for sneglehuset. Imidlertid intensiv overvåking under prosedyren gjør denne feilen nesten umulig. Det er også en risiko for hjernehinnebetennelse infeksjon hvis bakterier gå inn i sneglehuset gjennom inngangspunktet til elektrodene. Og pasienten kan utvikle en intoleranse mot implantatmaterialene (silikon). Kostnaden for en CI, inkludert hele rehabiliteringsfasen, er rundt 40,000 euro. Som regel det lovpålagte Helse forsikringsfond dekker kostnadene. Forhandlinger med private forsikringsselskaper må føres separat. Oppfølgingskostnader for batterier refunderes vanligvis ikke.
