De forskjellige typene anestesi

Generell anestesi

Generell anestesi er en måte å sette en person i en kunstig dyp søvn ved å administrere visse stoffer. Ved å gjøre det, bevissthet og følelsen av smerte er helt slått av. Generell anestesi brukes til kirurgiske inngrep som krever at pasienten ikke opplever prosedyren.

Anestesi utføres av en anestesilege, som kalles anestesiolog i medisinsk terminologi. I en foreløpig konsultasjon informerer narkoselegen også pasienten om den nøyaktige prosedyren og risikoen ved anestesi. Etterpå må pasienten signere denne informasjonen og er dermed enig.

Legemidlene som brukes, setter ikke bare pasienten i dyp søvn, men fører også til lammelse av musklene. Det skilles mellom innånding anestesi via en åndedrettsmaske og intravenøs anestesi, der legemidler påføres via blodåre. Siden puste kan ikke lenger utføres av pasienten selv på grunn av muskellammelse, er det nødvendig å ventilere den bedøvede pasienten gjennom munn or nese (rør) ved hjelp av en ventilasjon slange. I løpet av hele anestesi, sirkulasjonsparametere som blod trykk, puls og oksygenmetning måles og overvåkes av anestesilegen. Dette sikrer at pasienten har det bra og at ingen komplikasjoner blir uoppdaget.

Anestesi med strupehalsmaske

Generell anestesi kan utføres med et rør så vel som med et strupehode maske. Det er et populært alternativ for kortvarige operasjoner, noe som reduserer risikoen for pasienten betydelig. Laryngeal masker er tilgjengelige i forskjellige størrelser, slik at de i mange klinikker også brukes til nyfødte eller spedbarn.

En slik forsiktig prosedyre er veldig fordelaktig som et bedøvelsesmiddel for barn. I denne typen anestesi skyves ikke noe rør gjennom stemmebåndene, men en tilsvarende stor maske er plassert på strupehode. Halsen er hermetisk forseglet av inflasjonen, og gassene kan ikke unnslippe, men når lungene.

Denne formen for generell anestesi gir ofte bedre toleranse. Introduksjonen er mye enklere og det er ingen risiko for stemmesnor skader på tennene. Bivirkninger som f.eks heshet etter operasjonen kan også i stor grad unngås.

Det er veldig godt egnet for vanskelig anatomisk intubasjon forhold og sørger for oksygentilførsel til lungene. Spinal anestesi er også kjent som lumbalbedøvelse. Det er en form for regional bedøvelse å spesifikt eliminere nerver starter fra ryggmarg og dermed eliminere følelsen av smerte i en bestemt region av kroppen.

Siden nerver løp fra bena, armene og kofferten til hjerne via ryggmarg, større områder kan bedøves veldig enkelt uten behov for generell bedøvelse. Narkotika, spesielt lokalanestetika, injiseres i cerebrospinalvæskeområdet (subarachnoid space) i ryggmarg. For dette formålet blir huden bedøvet og til slutt setter legen inn en nål mellom ryggkroppene opp til den harde huden i ryggmargen.

Etter at huden er punktert, er nålen i cerebrospinalvæskeområdet, som kan kontrolleres ved å trekke cerebrospinalvæske inn i sprøyten. Avhengig av hvor bedøvelsesmiddelet skal påføres, injiseres bedøvelsesmiddelet i en annen høyde av ryggmargen. Denne metoden brukes ofte til operasjoner på ben, underliv og bekken.

Det brukes også i obstetrikk å avlaste smerte av en naturlig fødsel eller et keisersnitt. Fordelen med denne metoden er at den raskt blir effektiv og reduserer risikoen for generell anestesi. Imidlertid bør pasienten også informeres om mulige komplikasjoner som blødning, blåmerker, skade på nerverparestesi eller betennelse i ryggbedøvelse.