Underområder av kinetikk
Siden kinesiologi regnes som en gren av kinesiologi, det er flere måter å beskrive bevegelser på, både innen kinesiologi og i kinesiologi. På grunn av de forskjellige måtene å se på bevegelser, er det nødvendig med mange underområder (listet opp nedenfor) for å beskrive bevegelsene.
Hva menes med funksjonell bevegelsesteori?
The Functional Movement Theory ble utviklet av fysioterapeuten Dr. hc Susanne Klein-Vogelbach fra Basel i Sveits. Metoden består i å observere og evaluere forskjellige bevegelsessekvenser i detalj. På grunnlag av observasjonene identifiseres mulige avvik fra normen, noe som kan være årsaken til en rekke sykdommer.
Målet med metoden er å korrigere disse bevegelsessekvensene og å lære en optimal bevegelsesatferd. Dermed årsaker til smerte og klager kan elimineres eller skader og sykdommer kan forhindres. The Functional Movement Theory inkluderer hverdags teknikker og øvelser og tilbys av en rekke fysioterapeutiske institusjoner og Helse sentre.
De fleste av øvelsene kan utføres med bare kroppsvekt, men hjelpemidler som medisinballer eller vekter brukes også. Funksjonell kinetikk er vanligvis forkortet (FBL) eller oversatt som “Funksjonell kinetikk”. Susanne Klein-Vogelbach er utvikleren av konseptet Funksjonell Kinetikk.
Hun var sveitsisk gymnastikklærer og utdannet seg til fysioterapeut. Hun ble tildelt en æresdoktorgrad av Medical University of Basel for utvikling av funksjonell kinetikk. Hun grunnla også en skole for fysioterapi.
Grunnlaget for utviklingen av Functional Movement Theory var observasjonen av bevegelsessekvenser hos friske mennesker. Klein-Vogelbach identifiserte grunnleggende egenskaper ved sunne bevegelsessekvenser som kan overføres til andre mennesker. Hun utviklet terapeutiske øvelser og teknikker for å korrigere forstyrrede bevegelsessekvenser.
Gjennom hennes dedikasjon til skuespill og vakker bevegelse spiller harmoni, rytme og letthet en sentral rolle i hennes observasjoner. Hennes funn og teknikker er fremdeles av stor betydning i fysioterapi i dag. Susanne Klein-Vogelbach døde 9. november 1996.
Dette emnet kan også interessere deg: Motor Learning Grunnleggeren av Functional Movement Grunnleggeren av Functional Movement Theory utviklet et stort antall øvelser for å evaluere bevegelsessekvenser og korrigere feil sekvenser. Øvelsene kan derfor hjelpe den observerende terapeuten med å finne årsakene til smerte og ubehag for å hjelpe pasienten med å korrigere årsakene og lære seg korrekte bevegelsessekvenser. For å sikre tilstrekkelig utførelse, bør du først utføre disse øvelsene under tilsyn av en fysioterapeut eller sportsterapeut.
Avhengig av klager, kan du utføre spesifikke øvelser og følge et treningsprogram nøye tilpasset dine behov. Øvelser av funksjonell bevegelsesteori er for eksempel: “Hver time igjen”: Dette er en øvelse for å styrke ryggmuskulaturen, som skal utføres omtrent tre til fire ganger i timen. Under denne øvelsen ryggen og skulderbeltet er vekselvis spent og avslappet, i maksimal forlengelse skyves ryggen gjennom og hode er overstrukket, i maksimal bøyning blir haken plassert på brystet og ryggraden er avrundet.
“Standing on man”: Også en øvelse for å stabilisere ryggmuskulaturen. Pasienten står med ryggen mot veggen, foran seg en stol. I den første fasen presser han hendene på stolryggen med ryggraden mot veggen, baksiden av hans hode skal også være i kontakt.
Ved å trykke lett på hendene, løsner pasienten fra stolen, er ryggraden fortsatt presset mot veggen. "Tykk hode“: Sittende på en stol krysser pasienten hendene bak hodet. Trykk påføres uten at hodet beveger seg.
I neste trinn trekkes hodet mot høyre skulder med høyre hånd, igjen tåler hodet trykket. Det samme gjentas på venstre side. I ytterligere trinn hals og nakke muskler aktiveres og strekkes i forskjellige retninger.
“Bed of the Fakir”: Denne øvelsen er egnet for å trene kroppsholdningen. Utøveren sitter på en Pezzi-ball, armene foran seg som om han hadde en medisinkule i hendene. Nå går han sakte fremover med beina og triller Pezzi-ballen over ryggen til skulderen.
Bekken, brystet og hodet forblir i kø. Hælene løftes kort på begge sider, så vandrer utøveren sakte tilbake igjen med føttene til han sitter på ballen. - "Hver time igjen": Dette er en øvelse for å styrke ryggmuskulaturen og bør utføres omtrent tre til fire ganger i timen.
Under denne øvelsen ryggen og skulderbeltet er vekselvis spent og avslappet, i maksimal forlengelse blir ryggen presset gjennom og hodet er strukket, i maksimal bøyning blir haken plassert på brystet og ryggraden er avrundet. - “Standing on man”: Også en øvelse for å stabilisere ryggmuskulaturen. Pasienten står med ryggen mot veggen, foran seg en stol.
I den første fasen trykker han hendene på stolryggen med ryggraden mot veggen, baksiden av hodet skal også være i kontakt. Ved å trykke lett på hendene, løsner pasienten fra stolen, er ryggraden fortsatt presset mot veggen. - "Tykt hode": Sittende på en stol, pasienten krysser hendene bak hodet.
Trykk påføres uten at hodet beveger seg. I neste trinn trekkes hodet mot høyre skulder med høyre hånd, igjen tåler hodet trykket. Det samme gjentas på venstre side.
I ytterligere trinn hals og nakke muskler aktiveres og strekkes i forskjellige retninger. - “Bed of the Fakir”: Denne øvelsen er egnet for å trene kroppsholdningen. Utøveren sitter på en Pezzi-ball, armene foran seg som om han hadde en medisinkule i hendene.
Nå går han sakte fremover med beina og triller Pezzi-ballen over ryggen til skulderen. Bekken, bryst og hode forblir i kø. Hælene løftes kort på begge sider, så vandrer utøveren sakte tilbake med føttene til han sitter på ballen.
Alle artiklene i denne serien:
