Diagnose av osteoporose

Diagnose av osteoporose

Som allerede nevnt flere ganger, er det viktig å ta forebyggende tiltak mot osteoporose, siden tidlig påvisning av osteoporose ofte er vanskelig. Osteoporose forblir derfor ofte uoppdaget i lang tid og diagnostiseres bare når ubalansen mellom beindannelse og resorpsjon får de første konsekvensene til å bli tydelige. Tidlig påvisning vil imidlertid være viktig for å minimere konsekvensene av denne sykdommen.

Det er forskjellige diagnostiske prosedyrer for osteoporose. Noen prosedyrer er oppført nedenfor med fordeler og ulemper, men listen hevder ikke å være komplett. Først og fremst bør det nevnes at det ikke er noen meningsfulle biokjemiske tester som kan diagnostisere osteoporose.

Spesifikk laboratorieverdier brukes vanligvis til videre diagnostikk og er spesielt viktige i området sekundær osteoporose, da det alltid forekommer som et resultat av en spesifikk underliggende sykdom. Måling av Bein tetthet (= osteodensitometri) kan for eksempel brukes til videre diagnose av radiologisk mistanke om osteoporose. Denne typen undersøkelser bør utføres spesielt hos høyrisikopasienter, for eksempel pasienter med familiehistorie, sen debut av menstruasjon, tidlig begynnelse av menopausepasienter med ovarektomi osv.

Dette inkluderer også pasienter som kommer til legen med spesifikke klager og som det er spesielle risikoer for, for eksempel i form av utilstrekkelig kalsium or vitamin D inntak. Pasienter med (synlig) mangel på trening og vektig er også spesielt utsatt. For at Bein tetthet måling for å gi meningsfulle resultater og for at legen skal kunne diagnostisere endringer i bentetthet, er det vanligvis nødvendig med en årlig kontroll.

Som en referanse for beregningen av den ideelle verdien, gjennomsnittet Bein tetthet verdier av en sunn 30 år gammel person (= T-verdi) brukes og sammenlignes med den bestemte verdien. Stadiene listet opp nedenfor tjener til å kategorisere alvorlighetsgraden av osteoporose. Det er verdt å nevne at verden Helse Organisasjon (WHO) definerer også osteoporose i henhold til standardavviket for beinmasse eller tetthet.

  • Osteopeni (= lav beinmasse): Innhold av beinmineraler: T-verdi fra -1. 0 til - 2. 5 Standardavvik (SD)
  • Osteoporose (uten brudd): Innhold av beinmineraler: T-verdi <-2.

    5 SD

  • Manifest osteoporose (med brudd): Beinmineralinnhold: T-verdi <-2. 5 SD- og beinbrudd uten å utløse hendelse som ulykke eller skade

Datatomografi gir resultater som kan sammenlignes med resultatene av a bentetthetsmåling. Strålingseksponeringen under datatomografi er imidlertid noe høyere.

Ultralyd måling er en annen måte å bestemme bentetthet uten stråleeksponering. På dette punktet må det imidlertid bemerkes at målemetoden ved bruk av ultralyd er ennå ikke moden nok til å brukes rutinemessig. Risikoen for å overse en O. på grunn av en umoden prosedyre virker fortsatt for høy for tiden.

Det er derfor en annen mulighet for diagnose og overvåking av sykdomsforløpet. I tillegg bør imidlertid andre målemetoder brukes. Vitenskapelige studier har nylig pekt på en genetisk defekt.

Denne genetiske defekten er en mutasjon på kollagen type I-alfa-1-gen. Kvinner med en slik genetisk defekt sies å ha tre ganger større sannsynlighet for å lide av osteoporose. Denne genetiske defekten er forbundet med tap av beinmasse og akkumulering av beinbrudd på grunn av osteoporose.

En slik genetisk defekt kan oppdages ved hjelp av en genetisk test. Testen kan utføres når som helst, dvs. det er ikke nødvendig å vente til overgangsalderen, for eksempel. Genetesten kan imidlertid bare avsløre en økt risiko for sykdommen.

Dette betyr igjen ikke at pasienten i alle tilfeller lider av osteoporose, eller at han vil bli syk på et eller annet tidspunkt. Derfor kan gentesten ikke oppdage sykdommen som sådan, men bare om pasienten har økt risiko eller ikke. Siden risikoen for å utvikle osteoporose er tre ganger høyere i tilfelle en påvist genetisk defekt, kan testen spille en viktig rolle i forebygging av postmenopausal osteoporose, slik at for eksempel hormonbehandling kan vurderes tidlig hos høyrisiko-menopausale pasienter.