Diagnose | Smerter mens du sitter

Diagnose

Avhengig av lokalisering og en detaljert anamnese (avhør) av den berørte personen, kan spesialisten ofte stille en innledende foreløpig diagnose angående årsaken til smerte når du sitter. For å kunne bekrefte eller avvise dette, tilbys forskjellige undersøkelser avhengig av tilfelle. For eksempel hvis en urinveisinfeksjon mistenkes, kan det utføres en “U-Stix”, der en spesiell papirstrimmel dyppes i pasientens urin og kan bekrefte eller utelukke en infeksjon relativt nøyaktig.

I tilfelle en infeksjon kan en urinkultur tilberedes for å identifisere det forårsakende patogenet og dermed muliggjøre målrettet antibiotikabehandling. Hvis det er mer sannsynlig at det er mistanke om årsaken ved ortopedi / ulykkeskirurgi, er diagnosen vanligvis basert på bildebehandling (Røntgen, MR) i tillegg til pasientens medisinsk historie og fysisk undersøkelse. Dette kan ikke bare bekrefte eller motbevise den mistenkte diagnosen, men kan også tjene som forberedelse til en mulig nødvendig kirurgisk inngrep. Gynekologisk (f.eks. Bekkenbetennelsessykdom) eller urologiske årsaker (f.eks. Orkitt) blir derimot vanligvis diagnostisert ved hjelp av palpasjonsundersøkelse og ultralyd.

Behandling

Behandlingsmulighetene er åpenbart veldig forskjellige, avhengig av årsaken til smerte når du sitter. I utgangspunktet kan det skilles mellom konservativ (hovedsakelig medisinsk) og kirurgisk terapi. Hvis klagene er basert på en betennelsesprosess (f.eks

urinveisinfeksjon eller kronisk prostatitt), er konservativ behandling vanligvis startet med medisiner. Dette bør omfatte a smerte og betennelsesdempende komponent (f.eks ibuprofen, diklofenak) og om nødvendig en komponent rettet mot det respektive patogenet (f.eks antibiotika). Sistnevnte skal selvfølgelig bare tas etter medisinsk konsultasjon.

Konservativ behandling er også den valgte metoden i tilfelle feil eller overdreven belastning (f.eks. Coccygodynia): Her fremfor alt arbeidsmedisin (f.eks. Ergonomiske kontorstoler) eller ortopedisk (f.eks.

innsatser for å kompensere for kneplager) så vel som fysioterapeutiske (f.eks. kompensasjon for forkortelse av lår muskler) tiltak kan ha en effekt. Noen andre årsaker (f.eks lyskebrokk eller herniated plate i korsryggen) kan kreve kirurgisk behandling. Dette er spesielt tilfelle når farlige komplikasjoner er nært forestående, for eksempel tap av urin og fekal kontinens eller lammelse av bein i eksemplet med en herniert plate.