Effekt
Effekten av det sympatiske nervesystemet har allerede blitt nevnt ovenfor og vil bli oppsummert her igjen i tabellform: Øye Elev utvidelse Hjerte Raskere slag (økt frekvens og økt sammentrekningskraft) Lunge Dilatasjon av luftveiene Spyttkjertler Redusert salivasjon Hud (inkluderer svettekjertler) Økt svette; ereksjon av hår; innsnevring av blod fartøy (kalde hender under spenning) Mage-tarmkanalen Redusert fordøyelsesaktivitet Blodkar (unntatt de i huden og mage-tarmkanalen) Dilatasjon slik at mer blod kan strømme per gang Den sympatiske nervesystemet øker hjerte hastighet, så pulsen øker. Men det har også andre effekter på hjerte, som alle øker den generelle ytelsen til hjertet. For eksempel endres egenskapene til hjertemuskelcellene, noe som betyr at de kan trekke seg sterkere sammen, slik at blod å pumpes med mer kraft.
De elektriske egenskapene til nervecellene som fører til muskelcellene påvirkes også. Som et resultat er et lavere stimuleringsnivå allerede tilstrekkelig til å utløse en full sammentrekning av hjertemuskelcellene, og overføring av eksitasjon langs nervecellene akselereres også. For at en muskelcelle skal være fullt funksjonell, må den imidlertid slappe helt av i noen millisekunder mellom hver enkelt sammentrekning.
Tiden til fullført avslapping, også kalt ildfast tid, forkortes av den sympatiske nervesystemet. Oppsummert, sympatiske nervesystemet har en stimulerende effekt, dvs. den har en positiv innflytelse på hjertefrekvens (kronotropi), hjertets styrke (inotropi), overføring av eksitasjon (dromotropi), stimulusterskelen (bathmotropy) og avslapping (lusitropi). Ved å øke disse funksjonene kan hjertet pumpe mer og raskere blod, som forsyner kroppen med oksygen.
De sympatiske nervesystemet sikrer dermed at den økte etterspørselen, spesielt av hjerne og muskler, blir alltid møtt. De sympatiske nervesystemet spiller også en avgjørende rolle på elev. Når det blir mørkt, stimuleres de sympatiske nervefibrene som beveger seg mot øyet.
Dette stimulerer en muskel som ligger som en ring rundt elev, kalt Musculus dilatator pupiller. Den trekker seg sammen og utvider dermed pupillen. Jo bredere pupillen er, jo mer lys kan komme inn i øyet og jo bedre kan vi se under forhold med lite lys. Men det sympatiske nervesystemet har også innflytelse på linsen i øyet.
Her er det interessant å kjenne øyets anatomi litt. Linsen er suspendert på fibre. Disse fibrene er i sin tur festet til en muskel, ciliary muskel.
Denne muskelen er begeistret av parasympatisk nervesystem, antagonisten til det sympatiske nervesystemet. Som et resultat avrunder linsen seg selv, og vi kan se gjenstander i nærheten godt. Det sympatiske nervesystemet, derimot, slapper av muskelen, får linsen til å flate, og vi kan se tydeligere på avstand.
For å forklare funksjonen til det sympatiske nervesystemet ved nyre på en forståelig måte, må vi først se på nyrenes funksjon. De har blant annet ansvar for å vedlikeholde vannet og saltet balansere i kroppen. Vannet balansere har direkte innflytelse på blodtrykk, som bringer oss til funksjonen til det sympatiske nervesystemet.
Som nevnt ovenfor, blodtrykk blir reist av det sympatiske nervesystemet. På den ene siden har det sympatiske nervesystemet en direkte innsnevrende effekt på fartøypå den annen side stimulerer det visse celler i nyrene. Disse cellene produserer hormonet renin.
Renin er det første trinnet i en lang kjede av hendelser, på slutten av hvilken syntesen av hormonet angiotensin finner sted. Hvis begrepet angiotensin oversettes fra gresk, betyr det "vasokonstriktivt". Det er faktisk det mest effektive stoffet som kroppen kan produsere seg selv for å trekke seg sammen fartøy.
Jo smalere et fartøy er, desto høyere trykk må bygges opp for å la blod strømme gjennom det. Dette betyr at effekten av det sympatiske nervesystemet på nyre er å øke blodtrykk. På kort sikt er dette en veldig nyttig mekanisme. Dessverre er vi i dag ofte under altfor mye stress i altfor lang tid, og derfor blir denne akutte tilstanden med blodtrykksøkning til en langsiktig tilstand. Dette fører til kronisk høyt blodtrykk, som da ofte må behandles med medisiner.
Alle artiklene i denne serien:
