Enterokokker spiller en viktig rolle i tarmflora og tilsvarende i immunsystem. Imidlertid er nosocomial (sykehuservervet) Smittsomme sykdommer kan i mange tilfeller spores til enterokokkstammer.
Hva er enterokokker?
Enterokokker er navnet gitt til en tydelig slekt av grampositive melkesyre bakterie med en sfærisk (coccoid) morfologi som tilhører familien Streptococcaceae. Mikroskopisk danner de for det meste korte kjeder eller er ordnet i par. Enterokokker, spesielt stammene Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium, er fysiologisk funnet i tarmflora av mennesker og dyr, hvor de antas å spille en støttende rolle i fordøyelsen. Enterokokker kan infisere urogenitalkanalen (urin og kjønnsorganer) via smøreinfeksjon og forårsake urinveisinfeksjoner og betennelse av eggledere. Generelt skilles enterokokker stammer Enterococcus durans, Enterococcus avium, Enterococcus faecalis, Enterococcus faecium, Enterococcus gallinarum og Enterococcus solitarius som de viktigste representanter for de mer enn 30 kjente artene.
Betydning og funksjon
De sunne tarmflora er kolonisert av opptil 200 tarmene bakterie og så mange sopper som holder hverandre inne balansere slik at ingen patogen kolonisering kan finne sted. Tarmfloraen spiller følgelig en støttende rolle for immunsystem og regulerer også syntesen av essensielle vitaminer. Av spesiell fysiologisk betydning for fordøyelsessystemet er stammene Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium, som er i stand til å overleve i tarmkanalen på grunn av deres motstand (ufølsomhet overfor høy og lav pH og til galle). Enterococcus-arter som Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium finnes dessuten ikke bare i tarmfloraen, men også i morsmelk. Som et resultat, fordøyelseskanalen av det ammende barnet får fysiologisk viktige mikroorganismer postnatalt og kan gradvis bygge opp en sunn tarmflora, som samtidig beskytter barnets organisme mot patogen bakterier. Enterokokker sørger også for et surt miljø i omgivelsene, som igjen hemmer veksten av et stort antall patogene bakterier som krever en høyere pH-verdi for celledeling. Som et resultat av disse positive egenskapene brukes enterokokker i melkeprodukter som yoghurt, geitost, rå pølser eller kamemberter som probiotiske gjæringsmidler for å beskytte mot patogene mikroorganismer og for å bygge opp tarmfloraen. Spesielt følgende antibiotika terapier, der ikke bare infeksjonsfremkallende bakterie men også de fysiologisk viktige bakteriene i tarmfloraen blir drept, enterokokker kan brukes som probiotika (spesielt Enterococcus faecalis) profylaktisk for å beskytte mot diaré og dermed mot økt væsketap.
Sykdommer
Imidlertid som fakultativ patogener, enterokokker kan forårsake ubehag og infeksjon når de går ut av tarmen med påfølgende kolonisering av tilstøtende strukturer. Enterococcus faecalis så vel som Enterococcus faecium har vært involvert i en rekke nosokomiale sykdommer. Spesielt urinveisinfeksjoner, septiske infeksjoner, endo- og peritonitt (betennelse av indre fôr av hjerte og bukhinnen) samt intra-abdominal abscesser, sårinfeksjoner og kateterassosierte infeksjoner er fremtredende i denne sammenheng. Urinveisinfeksjoner skyldes i de fleste tilfeller bakteriekolonisering av urinveiene. Dette gjelder spesielt for kvinner, ettersom urinrøret og tarmåpningene er relativt tett sammen hos kvinner. I tillegg på grunn av den kortere urinrør, kvinner har økt risiko for at smitte sprer seg til urinen blære (cystitt). Spesielt mennesker med en svekket immunsystem som et resultat av HIV-infeksjon, kjemoterapeutisk, antibakteriell og / eller immunsuppressiv terapi, så vel som de med en underliggende sykdom med alvorlig forløp eller som har gjennomgått hjerte- eller thoraxkirurgi, har økt risiko for å få nosokomiale enterokokkinfeksjoner. Det anslås at opptil 15 prosent av endokarditt og rundt 30 prosent av septiske infeksjoner hos voksne kan tilskrives enterokokker, mens akutte urinveisinfeksjoner er assosiert med enterokokker i 10 til 20 prosent av tilfellene. Spesielt infeksjoner med den såkalte vancomycin-resistente enterokokker (VRE) kan være dødelig kreft pasienter som får kjemoterapi. vancomycinresistente enterokokker er også den vanligste årsaken til bakteriemi som følger antibiotika behandling. I sjeldne tilfeller kan primært Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium-stammer forårsake (ventilatorassosiert) enterokokk lungebetennelse, en lungebetennelse med et stort sett subakutt forløp. I tillegg er enterokokker ofte involvert i blandede infeksjoner som kolecystitt (galleblære) betennelse).
