Multipel våkenhetstesten er en apparativ prosedyre for søvnmedisin, som kan brukes til diagnostisering av søvnforstyrrelser samt vurdering av terapeutisk målinger for søvnighet på dagtid. I denne testen blir pasienten bedt om å trosse å sovne så lenge som mulig med forskjellige intervaller i et lite stimulerende og svakt miljø. Anbefalingene for å utføre testen, som for tiden brukes oftere, stammer fra Karl Doghramji og er ment å gi mer ensartede testresultater som er lettere å vurdere.
Hva er testen med flere våkenheter?
Multiple wakefulness -testen er en instrumentell prosedyre for søvnmedisin som kan brukes til å diagnostisere søvnforstyrrelser samt vurdere terapeutisk målinger for søvnighet på dagtid. Multiple wakefulness -testen er en av verdens ledende metoder for søvnmedisin ytelsesdiagnostikk. I løpet av testen undersøkes pasienten for tonic aktivering så vel som våkenhet. Testdeltakerne overføres til et lavstimulerende miljø uten distraksjon av ytre påvirkning. Der skal de trosse å sovne i skumringen så lenge som mulig. De enkelte kjøringene av prosedyren gjentas med bestemte intervaller. Testen skiller seg fundamentalt fra andre apparative prosedyrer for søvndiagnostikk. For eksempel utføres testen med flere søvnforsinkelser i liggende stilling med lukkede øyne i totalt mørke, mens testen med flere våkenhet utføres i sittende stilling med åpne øyne i svakt lys.
Funksjon, effekt og mål
Spesielt narkolepsi og hypersomni er to diagnoser av søvnmedisin som kan bekreftes eller objektiveres med Multiple Stay Awake Test. Spesielt for hypersomni kan testen gi objektivisering. Testen kan ikke brukes til eksklusjonsdiagnose, men den kan brukes til klassifisering av alvorlighetsgraden av tidligere diagnostiserte diagnoser. Tendensen til å sovne ved rattet kan også undersøkes med hell med testen. Grunnlaget for testprosedyren er samlingen av ulike verdier, som laboratoriet sammenligner med de tidligere innsamlede standardverdiene for søvnforstyrrelse pasienter og friske personer. Siden det er nødvendig med spesielle måleteknikker for å utføre testen, utføres flere våkenhetstester utelukkende i søvnlaboratorier. Under visse omstendigheter, sove dagbøker og polysomnografier supplere testresultatene. Enten og hvilken kosttilskudd er nyttige i individuelle tilfeller avgjøres av det respektive søvnlaboratoriet avhengig av testmålene. I henhold til anbefalingene fra Karl Dogrhamji, foregår testen nå uavhengig av laboratoriet som utfører testen i fire runder, som går i henhold til en 40-minutters protokoll og finner sted i et to-timers intervall som starter klokken 9 eller 10. Minst en time før testen serverer veilederne en lett frokost til pasienten. Etter det andre intervallet finner du en lett lunsj. alkohol, cola, koffeinog tobakk er ikke tillatt før eller under prosedyren, da de kan påvirke søvnmønstre. Under testen befinner pasienten seg i et mørkt rom med behagelige temperaturer. Personalet spør jevnlig om deltakernes komfort og initierer målinger for å forbedre komforten om nødvendig. En enkelt lyskilde er plassert bak motivets hode. Motivet tilbringer hele testsesjonen sittende på sengen og bruker en bolster som nakkestøtte. Distraksjoner, som å synge eller stå opp, er fullstendig forbudt, og sensorer bestemmer permanent om testpersonen fortsatt er våken. Før hvert intervall beveger pasienten øynene etter instruksjon fra personalet, og elektroencefalografer, elektrookulografer, elektromyografer og elektrokardiogrammer brukes til å samle verdier. Søvnstart er når sensorene har registrert mer enn 15 sekunders søvn. Et intervall avsluttes enten når pasienten sovner eller senest etter 40 minutter. For hver kjøring registreres det eksakte tidspunktet for start og slutt. I tillegg bestemmes forsovstid og søvnvarighet. De respektive søvnstadiene er også inkludert i testresultatene og registreres. På slutten av testen sammenligner laboratoriet dataene som er samlet inn under testfasen med de tidligere bestemte standarddataene for mennesker med og uten søvnforstyrrelser.Basert på denne sammenligningen, bestemmer personalet pasientens generelle søvnighet på dagtid og kan dermed komme med uttalelser om blant annet risikoen for mikrosøvn ved rattet.
Risiko, bivirkninger og farer
Multiple wakefulness -testen går tilbake til testen for multiple sleep latency og har eksistert siden 1980 -tallet. Over tid utviklet forskjellige delprosedyrer seg fra testprosedyren, slik at en enhetlig vurdering av de respektive resultatene snart ikke lenger var mulig. Alle som tar testen i dag, bør sørge for at laboratoriet følger Dogrhamjis anbefalinger i prosedyren. Hvis dette ikke er tilfelle, er det vanskelig å faktisk klassifisere de innsamlede dataene. I tillegg, hvis pasienten må ta medisiner regelmessig, bør han eller hun diskutere denne begrensningen med laboratoriet på forhånd. Selv om noen medisiner har liten effekt på søvnmønstre, anbefales det ikke å delta mens de er påvirket av andre medisiner, da medisinens innflytelse vil forskyve resultatene. I motsetning til Multiple Sleep Latency Test, er Multiple Wakefulness Test også egnet for pasienter som gjennomgår terapi for økt søvnighet på dagtid. Suksessen til terapi kan vurderes av testen, fordi under prosedyren blir spesielt evnen til å motstå søvn når den blir instruert undersøkt. Det er obligatorisk å utføre polysomnografi før både Multiple Sleep Latency Test og Stay Awake Test, da søvnkvalitet kan ha stor betydning for begge prosedyrene.
