Forebygging
For å minimere eller ekskludere alle disse risikoene, med unntak av kriser, avholdes en konsultasjon mellom anestesilegen og pasienten der anestesilegen undersøker pasientens medisinsk historie (spesielt med tanke på medikamentintoleranse) og registrerer også pasientens fysiske tilstand for å kunne vurdere om generell anestesi er for stor fysisk belastning. For dette formålet kan narkoselegen også bruke mer presise undersøkelsesmetoder som f.eks lungefunksjonstest eller en ultralyd av hjerte for å få et inntrykk. For å sikre at pasienten blir tilstrekkelig ivaretatt og overvåket etter endt narkose, er en grunnregel at pasienten ikke skal være alene de første 24 timene etter at narkosen er avsluttet.
På grunn av døsighet og forvirring etter anestesi blir fjernet, som i noen tilfeller kan vare i flere timer, bør man aldri kjøre bil eller betjene maskin etter polikliniske prosedyrer under generell anestesi. Av denne grunn blir en pasient som nettopp har blitt operert, vanligvis overvåket i et restitusjonsrom i minst en time og muligens lenger etter slutten av anestesi til hans eller hennes motoriske og psykologiske funksjoner stort sett er intakte igjen. Hvis det er for mange risikoer, en delvis anestesi, en såkalt lokalbedøvelse, kan utføres som et alternativ til en generell anestesi. To andre prosedyrer, spinal og epidural anestesi, er også vanlige.
Alle artiklene i denne serien:
