Noen ganger holder bare deg sunn på jobben ved å få mer trening. Når det gjelder mer alvorlige sykdommer, kan endringer på arbeidsplassen også gi forbedring. Når det gjelder hva som gjør folk syke på jobb, er det minst to forskjellige statistikker.
De vanligste yrkessykdommene
Øverst på listen over anerkjente yrkessykdommer er støyindusert hørselstap, asbestrelaterte sykdommer, og lunge og strupekreft. Det kan få vanlige lesere til å lure på. Tross alt skyldes de fleste sykefravær og dager med arbeidsuførhet til ansatte helt andre klager: Muskel- og skjelettlidelser og ryggproblemer har økt epidemisk. Syke dager på grunn av psykiske lidelser har økt kraftig den siste tiden. I tillegg har det vært en økning i luftveissykdommer som kronisk bronkitt. I tillegg er generelle skader så vel som sykdommer i fordøyelsessystemet og hjerte- og karsykdommer blant den øverste gruppen av sykefravær.
Årsak til sykdom på jobben?
Årsaken til forskjellen mellom anerkjent yrkessykdom (bare sykdommer som direkte er forårsaket av yrket betraktes som yrkessykdommer) og sykefravær skyldes forskjellige ansvarsoppgaver. For førstnevnte betaler bare arbeidsgivere bidrag til arbeidsgiveransvarsforsikringsforeninger, og avgir dermed mulige ansvarskrav. Disse er overveiende påkrevde i tilfelle arbeidsulykker. Imidlertid kan en sykdom også være et tilfelle for arbeidsgiveransvarsforsikringsforeningen. Hvis frisøren hud tåler ikke håndtering av kjemikalier eller bakeren har en allergisk reaksjon å melstøv ligger årsaken direkte i okkupasjonen. Derfor vil arbeidsgiveransvarsforsikringsforeninger i disse tilfellene betale for behandling og mulig omskolering.
Vanlige sykdommer er ikke yrkessykdommer
Helse forsikringsselskaper er ansvarlige for alle andre såkalte utbredte sykdommer. “Hvis noen har ryggmargsklager pga fedme og underernæring og muligens uriktige påkjenninger i fritiden, er årsaken ikke yrkesmessig, "forklarer professor Stephan Letzel, en yrkeslege fra universitetet i Mainz," men først og fremst personlig atferd eller arvelige faktorer. Likevel er det ikke yrkesmedisinske leger som holder øye med skiftende påkjenninger og belastninger i arbeidslivet. Studier har vist at årsakene til utbredte sykdommer også kan være sterkt knyttet til situasjonen på arbeidsplassen. Dette forsterkes av den stadig eldre arbeidsstyrken, understreker Letzel.
Psykologisk belastning på grunn av stress
Siden den nesten allestedsnærværende introduksjonen av datamaskiner, stresset har skiftet fra fysiske til primært psykologiske krav. For noen arbeidere blir arbeid mer ensartet til irritasjon; for andre øker kompleksiteten enormt. Sistnevnte klager fremfor alt på det høye volum arbeid, det raske tempoet i arbeidet, det forventede høye nøyaktighetsnivået og den stadige etterspørselen etter oppmerksomhet. De som føler seg overveldede kommer i konstant uro. Indre spenning, frykt, nervøsitet og utmattelse utvikler seg. Underchallenge, derimot, skaper kjedsomhet og uvilje og kan derfor også være psykisk stressende. Selv om ryggsmerter, dette skyldes ofte psykososiale konflikter på arbeidsplassen. Motstridende arbeidsinstruksjoner, mangel på anerkjennelse og støtte, overdreven kontroll og frykt for å miste jobben, belaster kroppen og psyken. Derimot, for å ha det bra, trenger de ansatte anerkjennelse fra kolleger og veiledere. Tilbakemelding på arbeidsresultater, gjennomsiktige beslutningsprosesser og en god informasjonspolitikk har en positiv innflytelse på arbeidsatmosfæren.
Sittende belaster ryggraden
Bidrar til den vanlige sykdommen i ledd eller rygg smerte er selvfølgelig endringen i fysisk stresset på jobb. Arbeidsleger anbefaler at minst en fjerdedel av den daglige arbeidstiden skal brukes i bevegelse og sitte bør begrenses til halvparten. På datamaskinarbeidsstasjoner bruker folk imidlertid i gjennomsnitt 80 til 85 prosent av den daglige arbeidstiden sittende. Sitting legger større belastning på ryggraden og ryggmuskulaturen enn å stå eller gå. Hvis trykket på mellomvirvelskivene i korsryggen er satt til 100 prosent, er det omtrent 140 prosent når du sitter rett, og kan til og med øke til 190 prosent når du sitter i en bøyd stilling. ryggrad, men kan også hindre puste, blod sirkulasjon og fordøyelse, og du blir lettere trett. Andre mulige sekundære klager inkluderer hodepine, hals og skulder smerte, samt ubehag i armer og hender.
Hva skal jeg gjøre for å forhindre sykdom?
Mild former for denne ensidige belastningen kan adresseres med atferdsendringer og treningskompensasjon. Alle som får tørre øyne fra å stadig lese eller stirre på en skjerm kan for eksempel bruke spesiell øyedråper for å bekjempe dette såkalte office eye syndromet. salver eller gni alkohol fra apoteket kan også hjelpe til med muskelspenninger eller stimulere blod sirkulasjon i slitne lemmer igjen - men disse målinger skal alltid forstås som en supplere til et personlig program for balansering av trening.
