Valgfritt diagnostisk medisinsk utstyr - avhengig av resultatene i historien, fysisk undersøkelse, laboratoriediagnostikkog obligatorisk diagnostisk medisinsk utstyr - for differensialdiagnostisk avklaring.
- Ultralyd i magen (ultralyd undersøkelse av bukorganene) - for mistanke om ileus (tarmobstruksjon), abscesser eller svulster.
- Endosonografi (endoskopisk ultralyd (EUS); ultralydundersøkelse utført fra innsiden, dvs. ultralyd sonden bringes direkte i kontakt med den indre overflaten (i dette tilfellet, slimhinne av tarmen) ved hjelp av et endoskop (optisk instrument)) av anorektum - når det er mistanke om svulster, fistler eller enteroceler (tarmbrokk som stikker ut i skjeden).
- Abdominal plain radiography er en radiografisk undersøkelsesvariant, som også kalles abdominal oversiktsradiografi. Uttrykket "blank radiografi" refererer til fraværet av kontrastmiddel - i tilfelle mistanke om megakolon (massiv utvidelse av tykktarmen (kolon), som ikke skyldes hindring av tarmlumen).
- Rektosigmoidoskopi (refleksjon av rektum og S-formet kolon) / proktoskopi (rektoskopi; undersøkelse av analkanalen og den nedre rektum / endetarm) - ved mistanke om hemorroider, anal striktur, sprekk.
- koloskopi (koloskopi) - bør utføres hos alle eldre pasienter (> 50. LJ) for å utelukke en svulst.
- Tykktarmen kontrast klyster (KE).
- If diverticulosis (endring i kolon i form av små fremspring i tarmveggen), mistenkes svulst.
- Hos barn med kronisk forstoppelse (i V. a. Hirschsprungs sykdom).
- Kolonmanometri (analyse av fasisk (manometri) og tonic (barostat) kolonmotilitet (tarmaktivitet)) - for å oppdage alvorlig basal og postprandial (“etter et måltid”) hypomotilitet (nedsatt tarmaktivitet).
- Måling av rektalbarostat (prosedyre der en ballong som er satt inn i tarmen fylles forsiktig og gradvis med luft slik at trykket i ballongen stiger; pasientene indikerer om og i så fall hva de føler i prosessen) - i tilfeller der klager er mistenkt å være basert på økt eller redusert oppfatning av stimuli i tarmen (f.eks. hos pasienter med irritabel tarmsyndrom)
- Anorektal manometri (måling av lukketrykkverdier: i denne metoden settes en ballong inn i anusen som skal presses ut; elektronikken som er koblet til denne ballongen gir informasjon om lukkertrykkverdiene og dermed om funksjonen til endetarmen) - for å bestemme lukketrykket og overholdelsen av endetarmen; helst i kombinasjon med:
- Ballongutvisningstest (evakuering av en rektal ballong under stimulert avføring (avføring manøver)) - for å oppdage ugyldig dysfunksjon.
- Defekografi med oppslemming av bariumkontrastmedium (dynamisk avbildning av anorektum i hvile og under avføring (avføring); Røntgen undersøkelse av rektum) - for mistenkt rektocele (fremspring av endetarmens fremre vegg i skjeden) eller indre rektal prolaps (rektal prolaps).
- Måling av tykktarmsoverføring (abdominal oversikt etter å ha tatt røntgentette markører over en definert tidsperiode) - hovedsakelig utført i tilfeller av mistanke om anorektal ugyldighetsforstyrrelse.
- Sphincter EMG (måling av nervefunksjonen til sphincter muskelen) - brukes til å kontrollere sphincter muskler (sphincter).
- Motilitetsstudier i øvre mage-tarmkanalen (GIT; mage-tarmkanalen) ved bruk av:
- Gastroduodenojejunal manometri - hvis det er mistanke om generalisert motilitetsforstyrrelse.
- Gastrisk tømmingstester
- Gjennomføring av tynntarmen
