Færre og færre mennesker klarer tilstrekkelig å takle de økende belastningene i arbeidsfasen. Et poeng blir ofte oversett: Først når vi er godt uthvilt, er vi mentalt sterke, optimistiske, motiverte, i stand til å kommunisere og klare til handling. Kort sagt: effektiv. Sliten og utbrent, vi føler oss dårlig. På lang sikt øker risikoen for sykdom. Alle grunnleggende forutsetninger for et vellykket og tilfredsstillende yrkes- og forholdsliv er begrenset. For eksempel kan de som har høy kommunikasjonsevne ikke fullt ut utvikle dem hvis de føler seg tappet.
Dynamikken til stress og restitusjon
Mange har en forståelse av utvinning som tilsvarer lysbryterprinsippet. Etter endt arbeid, så den villedende oppfatning, setter gjenoppretting seg automatisk som ved å trykke på en knapp, i likhet med en lysbryter. Sjefen eller kundene er ikke lenger der, ikke flere bestillinger må fullføres, tidspresset er borte. Men karusellen i hode fortsetter å snu, noe som irriterer mange. De viktigste sammenhengene mellom stress og restitusjon er:
- Type og varighet av stresset fase stråler ut i gjenopprettingsfasen.
- Jo lenger og sterkere jo stresset fasen varer, jo lenger tid tar det til vi kommer oss etter det.
- To poler kjennetegner mental-psykologisk overbelastning: første, indre overopphisset og anspent. For det andre mangel på energi og lyst.
- Organismen vår vet intuitivt hvordan vi skal komme seg fra fysisk stresset. Gjør nemlig ingenting. For eksempel finner alle ideen om å gå en joggetur for å komme seg etter en anstrengende sykkeltur absurd. Denne intuitive kunnskapen har utviklet seg og blitt genetisk forankret i løpet av de siste årtusener, hvor stress hovedsakelig var fysisk. Men organismen vår vet ikke intuitivt hvordan vi skal komme seg fra mental-psykologisk stress, fordi den fortsatt er ung i menneskets historie.
Det som gjøres profesjonelt i konkurransesport, nemlig å tilegne til og med den samme viktigheten til gjenopprettingsprosessene som til stressprosessene, forblir fast i hverdagen på lekmannstrinnet. Alle prøver bare, så godt de kan, å takle påkjenningene fra arbeidsfasen. Noen lykkes, de fleste gjør det ikke.
Dydenes renessanse
En slags revolusjon finner sted i USAs akademiske psykologi akkurat nå. Mens psykologer i flere tiår har håndtert negative hendelser som konsekvensene av en vanskelig barndom, traumatiske kriser osv., undersøker de nå sentrale livsspørsmål som:
- Hva gir oss styrke og energi i livet?
- Hva hjelper oss til best å takle profesjonelle og personlige utfordringer?
Forskerne var selv overrasket over at forskningen deres førte til lignende resultater om og om igjen. Nemlig den sentrale betydningen av “gamle” dyder. De gjør deg ikke bare fornøyd og mer motstandsdyktig på kort sikt, men demper også de negative effektene av stress på lang sikt. Og de har en positiv effekt i både fritids- og stressperioder.
Betydning og verdier
Mennesker som finner mening i arbeidet, er bedre i stand til å takle stressene som oppstår der. To eksempler viser at det er mulig å finne mening i ens arbeid selv under vanskelige omstendigheter.
- Dermed sa en ansatt ved søppeloppsamlingen: "Uten oss ville livet vårt sammen være uutholdelig".
- En selger i en stor sveitsisk detaljhandelskjede sa: "Det vakreste i jobben min er å følge folk i ensomheten."
Begge har lyktes i å gjøre noe verdifullt. Nemlig å gi en ganske lite attraktiv aktivitet en spesiell betydning. De ser arbeidet sitt i et positivt lys. Dette gjør dem mer motstandsdyktige - eller med andre ord: deres positive holdning fungerer som en stressbuffer.
Menneskets største styrke: Andre mennesker.
De fleste bryr seg mest om gode forhold. Hvorfor? Amerikansk nevrolog Robert Sapolsky gir informasjon om dette. Han brukte blod prøver for å undersøke stressnivået til aper som bor i Serengeti. Og ble overrasket over resultatet selv. Jo flere og mer varige vennskap en ape hadde, jo lavere var det konsentrasjon av stress hormoner i hans blod. Jo mer han brydde seg om andre og andre brydde seg om ham, jo sunnere og mer avslappet var han. Vennskap demper stresset fra hverdagens savanne og klanliv. Disse funnene viser at vennskap er et effektivt program mot skadelige effekter av overbelastning som har blitt genetisk utformet i millioner av år, og som vi mennesker har arvet fra våre forfedre. Sosiale kontakter er en god stressbuffer, fremmer vår regenerering etter en sykdom og mye mer. De har til og med sterkere innvirkning på levetiden vår enn risikofaktorer of røyking, alkohol, fedme eller mangel på trening. Nemlig ca 2.8 år for kvinner og 2.3 år for menn.
Takkens rolle i begrepet gjenoppretting
Gratitude research har produsert en stor mengde interessant forskning de siste årene. Det har blitt promotert spesielt av Sir John Templeton, grunnlegger av det selvstendige aksjefondet. Hvorvidt vi kommer oss, avhenger avgjørende av hvordan vi vurderer hendelser fra fortid, nåtid og fremtid. Ser vi tilbake på livet vårt med tilfredshet og takknemlighet? Eller vurderer vi livet vårt balansere negativt? Hvis vi vurderer vår fortid negativt, har vi også en tendens til å vurdere oss selv negativt. Vi er tross alt til en viss grad ansvarlige for fortiden vår. I tillegg åpner vi døren for negative følelser i livene våre. Og føle deg dårlig. Også i forhold til vår nåtid. For de som er i strid med fortiden deres, er det vanskelig å være i harmoni med nåtiden. Imidlertid fremmer de som oppdager mange ting i fortiden som de kan være takknemlige for, positive følelser i nåtiden. Bare fordi takknemlighet får oss til å føle oss fornøyde med oss selv og våre liv. Charles Dickens anerkjente også dette og anbefaler: "Tenk på dine nåværende velsignelser, som alle har mange av, og ikke dine tidligere ulykker, som alle har noen." Og ved å gjøre det skjer et lite mirakel. Vi oppdager plutselig flere og flere ting som gjør livene våre mer livlige og vennlige. Og dermed bringe flere og flere positive følelser inn i livene våre. Vi blir mer innholdsrike og balanserte og kommer oss bedre. En takknemlig holdning retter oppmerksomheten bort fra stressende hendelser og mot de positive sidene. Og det er ikke engang knyttet til tidligere prestasjoner som vi først måtte oppnå. Vi trenger ikke å være på vårt beste for å være takknemlige for de positive sidene ved livet. Dessuten er det å være takknemlig en effektiv motgift mot overkritisk avhør og permanent selvpusling. Det gjør det lettere for oss å la gå innover og komme til ro. Dette fremmer også vår utvinning.
Takknemlighet - en holdning
For å være takknemlig trenger vi ikke å vente til ting er perfekte, eller til noe spesielt positivt skjer med oss. Snarere, motsatt. Takknemlighet er ikke så mye en reaksjon på en positiv omstendighet, men en holdning som vi internaliserer over tid og som blir et ledende prinsipp for livene våre. Å være takknemlig gjør oss mer åpne for livets velsignelser. Jo mer takknemlige vi er, jo mer oppdager vi hva vi kan være mer takknemlige for. Eller som et nigeriansk ordtak sier: "Vær takknemlig for lite, så finner du mye." Nøkkelen til dette er i våre hender.
Enkel trening for hverdagen
Ta 5 til 10 minutter å gjøre følgende øvelse. Tenk på en person eller en hendelse som du kan være takknemlig for. Sett deg selv i situasjonen, og vær spesielt oppmerksom på de positive følelsene det vekker hos deg. Øv 2-3 ganger i uken. Det er spesielt nyttig hvis du tenker i takknemlighet til menneskene som er nær deg.
