Hvordan diagnostiseres thorax? | Bryst

Hvordan diagnostiseres thorax?

An røntgen av thorax kalles også røntgen thorax. Den brukes til å vurdere strukturer og organer som ligger i brystet området og muliggjør dermed diagnose av noen sykdommer. I en Røntgen av thorax kan radiologen vurdere lungene, størrelsen på hjerteden vil gråteden diafragma og mediastinum. I tillegg er spesielt benete strukturer tydelig synlige på røntgenstråler.

Av denne grunn, Røntgen thorax brukes også til å vurdere ribbe, kragebeinet, brystbenet og thorax ryggrad. Siden røntgenstråler er assosiert med en viss strålingseksponering for pasienten, brukes de bare til å ekskludere visse kliniske bilder. Disse inkluderer lungebetennelse (lungebetennelse), pneumothorax (kollapset lunge på grunn av luft som har kommet inn i rommet mellom vil gråte og lungene), pleuravæske (akkumulering av væske mellom lungehinnen og lungen), hematoraks (akkumulering av blod), chylothorax (akkumulering av lymfe væske) og emfysem (overinflasjon i lungene).

I tillegg kan patologiske endringer oppdages i røntgen thorax, som f.eks lunge svulster, endringer i spiserøret, endringer i aorta, hjerte sykdom eller sykdommer i luftrøret. Når du tar et røntgenbilde, er det forskjellige strålebaner som kan velges avhengig av indikasjonen for bildet. Den ene er den såkalte pa-projeksjonen (posterior-anterior projection).

Her bestråles pasientens brystkasse bakfra mens detektorplaten er plassert foran pasienten. Dette er den mest brukte bjelkebanen for pasienter som kan stå. I tillegg tas vanligvis et lateralt bilde slik at thorax kan vurderes direkte i flere plan.

Som et alternativ til pa-bildet er det ap-bildet (anterior-posterior projection), der pasienten blir bestrålt fra fronten og detektoren er plassert bak thorax. Denne metoden brukes hovedsakelig for sengeliggende pasienter. Denne strålebanen resulterer i en forstørrelse av organene som ligger foran på brystkassen, ettersom de er nærmere strålekilden.

Dette må til slutt tas i betraktning når man vurderer røntgenbildet. For noen pasienter er det imidlertid ikke noe annet alternativ (f.eks. På intensivavdelinger), ettersom pasientene ikke kan stå opp. Bildene er vanligvis tatt med den såkalte hard beam teknikken.

Det brukes røntgen med en intensitet på 100-150kV. En CT av thorax (computertomografi) gir en enda mer detaljert oversikt over thorax og organene og strukturene som ligger i den. Mens røntgen thorax bare gir et todimensjonalt syn i to plan, kan CT-bildene også kombineres for å danne tredimensjonale bilder.

For dette formålet skyves pasienten på en sofa gjennom et slags rør som etter røntgenstråler oppdager og beregner strålingen som dempes av kroppen. Jo mer stråling et stykke vev lar passere gjennom, jo ​​mørkere vil det til syvende og sist vises på bildene som er beregnet av datamaskinen. Det er viktig at pasienten ikke beveger seg så mye som mulig, da dette kan føre til uskarpe bilder.

Til slutt produserer denne metoden mange individuelle snittbilder, som deretter kombineres for å danne et samlet bilde. På denne måten vises brystkroppens organer og strukturer uten overlapping og kan vurderes for endringer. En CT av thorax kan være spesielt nyttig for å bestemme den nøyaktige plasseringen av en lunge svulst.

Det brukes også ofte til påvisning av lunger emboli. Selvfølgelig er de samme strukturene synlige i CT i thorax som i røntgen thorax. Det er derfor egnet for å vurdere spiserøret, hjerte, mediastinum og den beinete thoraxen.

I tillegg lymfe noder er også godt synlige i CT. Dette spiller en viktig rolle, spesielt i ondartede sykdommer. Årsaken til at CT ikke rutinemessig brukes i stedet for røntgen er den betydelig høyere strålingseksponeringen for pasienten.

Av denne grunn blir CT bare bedt om konvensjonelle metoder som røntgen thorax eller ultralyd (sonografi) kan ikke gi tilstrekkelig informasjon om pasientens sykdom. For å få enda bedre kontrasterte bilder, kan pasienten administreres et kontrastmiddel før undersøkelsen. Ettersom dette akkumuleres forskjellig i de forskjellige organene, kan strukturene skilles bedre fra hverandre på denne måten. En CT-undersøkelse tar vanligvis mellom 5 og 20 minutter.