Intervensjons radiologi er en relativt ny underspesialitet av radiologi. Intervensjonell radiologi utfører terapeutiske oppgaver.
Hva er intervensjonell radiologi?
Intervensjons radiologi er den terapeutiske underspesialiteten til diagnostisk radiologi. Dette faktum kan virke ganske bisarrt, men det går tilbake til det faktum at intervensjonell radiologi fremdeles er et ganske ungt underfelt av radiologi. Av denne grunn, i det minste i Tyskland, har det ennå ikke klart å skille seg fra diagnostisk radiologi. I den angelsaksiske verden representerer intervensjonsradiologi imidlertid en egen spesialitet ved siden av diagnostisk radiologi. Oppgaven med intervensjonell radiologi er å utføre intervensjoner under billedveiledning (f.eks. Ved CT, MR eller sonografi). Disse inngrepene utføres vanligvis på det vaskulære eller biliære systemet eller på andre organer som utfører en funksjon. Konstant utvikling av diagnostisk radiologi, dens oppgaver og prosedyrer må overholdes.
Behandlinger og terapier
Intervensjonell radiologi behandler ulike sykdommer og tilstander ved hjelp av invasive prosedyrer under bildeveiledning. Dermed brukes metodene for radiologi generelt i denne forbindelse. Historisk sett begynte intervensjonsradiologiens historie med invasiv terapi for vaskulær sykdom. Før dette hadde radiologer lyktes i å avbilde det menneskelige vaskulære systemet ved hjelp av spesielle angiografi katetre. Denne suksessen førte først til ideen om å behandle vaskulære sykdommer ved ballongdilatasjon eller ved metalliske vaskulære støtter ("stenter"). Intervensjonell radiologi utviklet seg fra disse grunnleggende ideene. Dette ble opprinnelig utviklet som et minimalt invasivt terapeutisk alternativ for hjerte- og karsykdommer. Senere ble intervensjonell radiologi videreutviklet. Dermed ble spekteret av dette utvidet til å omfatte komplekse kliniske bilder og behandling av svulstsykdommer. I dag er det forskjellige intervensjoner som utføres av intervensjonell radiologi. Felles for alle disse inngrepene er at de er bildestyrte og / eller utføres ved hjelp av metodene for radiologi. Intervensjonene kan differensieres i henhold til plasseringen av intervensjonen og den respektive bildekontrollen. Dermed vaskulære intervensjoner, tumor ablative intervensjoner, biliære intervensjoner og CT-, MR- og ultralyd-styrte inngrep kan primært skilles ut. Noen av de vanligste intervensjonene i intervensjonsradiologi blir kort diskutert nedenfor.
- Angioplastikk: Angioplastikk er en prosedyre innen vaskulære oppfinnelser. Angioplastikk innebærer rekanalisering av et okkludert kar ved hjelp av en metallisk vaskulær støtte (“stent“) Eller ved ballongdilatasjon. Imidlertid utføres angioplastikk ikke bare av intervensjonell radiologi, men også av intervensjonell kardiologi og nevroadiologi. Her, intervensjonell kardiologi forsyner hjertet fartøy, gir neuroradiologi intrakraniell og hjerne-forsyningsfartøy, og intervensjonsradiologi forsyner alle perifere fartøyer. Disse inkluderer også mesenterisk og retroperitoneal fartøy hos mennesker.
- Kjemoembolisering: kjemoembolisering er også en vaskulær intervensjon. Det er en ikke-kirurgisk terapi for ondartede svulster i leveren. For det første fartøy leverer svulsten er identifisert under Røntgen fluoroskopi. Et kjemoterapeutisk middel påføres det svulsttilførende vevet. Deretter blir fartøyet okkludert. Dette gjøres ved embolisering. Svulsten kan dermed ikke lenger forsynes med blod, og dermed med næringsstoffer og oksygen. I tillegg forhindres det kjemoterapeutiske middelet i å rømme fra tumorvevet.
- Trombolyse: Trombolyse er en nødbehandlingsprosedyre for å gjenåpne et trombosert kar. Dette kan gjøres ved instillasjon av blodpropp narkotika inn i de berørte fartøyene eller ved ødeleggelse av blod blodpropp.
- Kryoablasjon: kryoablasjon er en tumorablativ intervensjon. Cryoablation innebærer bruk av forkjølelse å ødelegge en svulst. De forkjølelse brukes bare lokalt på svulststedet.
- Dreneringssystem: dreneringssystemet er klassifisert som bildestyrte prosedyrer. I dette påføres dreneringskateter for å tømme inflammatoriske og ikke-inflammatoriske væsker fra kroppen.
Diagnose og undersøkelsesmetoder
For det første skal det sies at intervensjonsradiologi er den terapeutiske grenen av radiologi. Diagnoser stilles ved diagnostisk radiologi, ikke ved intervensjon. Grovt sett kan det sies at diagnostisk radiologi bare diagnostiserer og ikke behandler; intervensjonell radiologi, derimot, behandler bare, men diagnostiserer ikke. Utstyret som brukes i intervensjonsradiologi er det tekniske utstyret som brukes til diagnostisk bildebehandling. Disse tjener legen i intervensjonell radiologi for å få en oversikt over situasjonen og for å kunne observere prosessene ved intervensjonen. Legen er avhengig av avbildningsenhetene fordi han ikke kan observere sine handlinger direkte, men bare via avbildningsenhetene. Dermed tjener bildeapparatene til å "kontrollere" prosedyren. I de fleste tilfeller bruker intervensjonell radiologi katetre for å komme inn i kroppen. Medisinemessig, intervensjonell radiologi bruker primært kjemoterapeutiske midler. Dette gjøres som en del av minimalt invasiv svulst terapi. Her injiseres først et kjemoterapeutisk middel direkte i tumorvevet for deretter å "kutte av" dets blod forsyning. Dette tjener til å kutte tilgangen på oksygen og næringsstoffer til svulsten og sørger også for at det kjemoterapeutiske middel ikke forlater svulstvevet. Denne prosedyren kalles kjemoembolisering og brukes til å behandle ondartet leveren svulster.
