Kjemosynoviortese er navnet på en prosedyre som brukes i terapi av leddgiktendringer i synovium (synovial membran, ledd slimhinne) ved inflammatoriske leddsykdommer. Analogt med radiosynovioortese (injeksjon av radioaktive stoffer), injiseres et kjemisk legemiddel i det berørte leddet for å utslette synovialmembranen.
Hva er kjemosynoviortese?
Kjemosynoviortese representerer en terapeutisk prosedyre for revmatiske eller artrittiske leddsykdommer slik som kroniske polyartritt (også kjent som revmatoid gikt). For dette formålet injiseres et kjemisk legemiddel i det berørte leddet.
Kjemosynoviortese er en terapeutisk prosedyre for revmatiske eller leddgikt leddsykdommer som kroniske polyartritt (også revmatisme). For dette formålet er et kjemisk legemiddel (inkludert osminsyre, natrium morrhuate) injiseres i det berørte leddet for å ødelegge det patologisk endrede synoviet. Skleroterapi av synovium er ment å stimulere fornyelse og rekonstruksjon av den berørte synovialmembranen. Behandlingsprosedyren fører ofte til en langsiktig forbedring av hevelse, smerte så vel som funksjonen til det behandlede leddet. Spesielt i større skjøter (inkludert kneledd) blir kjemosynoviortese ofte utført etter kirurgisk fjerning av synovialmembranen (synovektomi) for å utslette gjenværende synovialmembran i leddet.
Funksjon, effekt og mål
Kjemosynoviortese brukes primært til tilbakevendende eller kronisk betennelse av synoviet (inkludert kronisk polyartritt, reumatoid gikt) som er forbundet med smertefullt felles hevelse. Spesielt i monartritiske forløp der en enkelt ledd påvirkes, brukes kjemosynoviortese i et forsøk på å eliminere jorda eller de patologisk endrede vevsstrukturene som gikt kan utvikle seg ved hjelp av et kjemisk legemiddel, slik at et sunt synovium senere kan utvikle seg i det berørte leddet. Kjemosynoviortese kan videre indikeres når det ikke er noen indikasjon på leddkirurgi eller synovektomi, eller når andre kirurgiske prosedyrer er kontraindisert. Tilsvarende brukes kjemosynoviortese i nærvær av aktiv mono- eller oligoartritt (noen få skjøter påvirkes) samt kronisk polyartritt med synovitt (betennelse av synovialmembranen) til individuelle, spesielt mindre ledd. Kjemisk indusert utslettelse kan også være indikert for tilbakevendende synovialitt sekundært til kirurgisk synovektomi. Før kjemosynoviortese, an røntgen av skjøten som skal behandles, skal oppnås for å utelukke markerte tegn på ødeleggelse, eksponerte leddlegemer, og aseptisk benekrose. I tillegg er et sonogram (ultralyd image) bør brukes til å lokalisere leddutstrømninger og skille dem fra prolifererende vevsstrukturer. Etter desinfiseringen målinger, blir eventuelle felles effusjoner tilstede punktert. Dette bør følges av en diagnostisk injeksjon med en lokalbedøvelse (inkludert scandicaine) for å utelukke periartikulær injeksjon før det skleroserende legemidlet injiseres intraartikulært. De vanligste stoffene som brukes i kjemosynoviortese er osminsyre og natrium morrhuate. Osmiumsyre absorberes av synovialceller og forårsaker koagulasjon nekrose i de behandlede vevsstrukturene. Etter intraartikulær injeksjon, natrium morrhuate forårsaker cytolyse (celleoppløsning) via cellemembran skade, som lokalt er ledsaget av en massiv inflammatorisk reaksjon og synovial membran nekrose. I tillegg immunkompetente vevsstrukturer som patologisk endrede T-celler, som blant annet holdes ansvarlige for revmatiske betennelse, blir ødelagt av den inflammatoriske reaksjonen. I de 48 timene etter kjemosynoviortese, bør det berørte leddet immobiliseres og kjøles tilstrekkelig (f.eks. Med ispakker). I noen tilfeller gjentas kjemosynoviortese en eller flere ganger.
Risiko, bivirkninger og farer
Vanlige bivirkninger etter kjemosynoviortese inkluderer hevelse, rødhet og smerte i området av det berørte leddet (forverring av funn), som er indusert av nedbrytningen av sklerosert slimhinne og tilsvarende inflammatoriske prosesser og behandles som en del av symptomatisk terapi (inkludert avkjøling, betennelsesdempende og smertestillende medisiner). Alvorlige bivirkninger eller komplikasjoner blir sjelden observert ved kjemosynoviortese. Spredning av patogener ligger på hud til det indre av skjøten kan ha farlige konsekvenser. I ekstremt sjeldne tilfeller, hevelse i bløtvev nær det behandlede leddet, noe som kan føre til trombose, kan observeres. Systemisk, dvs. relatert til hele den menneskelige organismen, feber og forhøyet leveren og blod celleteller kan forekomme midlertidig. I tillegg utilsiktet injeksjon av skleroseringen narkotika i bløtvevsstrukturer kan forårsake smerte og lokal betennelse, som imidlertid vanligvis forblir ubetydelig. Kjemosynoviortese er også kontraindisert i nærvær av graviditet og leveren og / eller nyre mangler. På pasientens side må det tas hensyn til den konsekvente forfølgelsen av fysioterapi og klageavhengig oppbygging av stresset for å unngå legemiddelindusert kapselkrymping etter kjemosynoviortese. Skade på ledd brusk kan vanligvis utelukkes med kjemosynoviortese.
