Måling av intraokulært trykk Det intraokulære trykket

Måling av intraokulært trykk

Det intraokulære trykket bør kontrolleres regelmessig, ettersom for høyt intraokulært trykk kan begrense synsnerven og dermed skade den. I verste fall kan dette føre til blindhet. Måling av det intraokulære trykket kalles tonometri.

Det er nå forskjellige prosedyrer for dette. - En veldig utdatert og ikke veldig nøyaktig metode er inntrykket tonometri. Her må pasienten legge sitt hode tilbake og tonometeret er plassert direkte på hornhinnen for å måle det intraokulære trykket.

Avhengig av hvor tunge vektene må være, som fører til en flatere hornhinne, kan man dermed bestemme det intraokulære trykket. - Også noe utdatert, men likevel ganske nøyaktig med 2 mmHg, er palpering av det lukkede øyet med fingrene. Denne palpasjonen kan enkelt gjøres av pasienten selv hjemme, når han først har blitt vist og forklart hva han må ta hensyn til.

Det er også et selvtonometer som fungerer etter samme prinsipp som et applikasjonstonometer. Pasienten er således i stand til å ta en relativt nøyaktig måling av det intraokulære trykket hjemmefra uten å måtte se et øyelege (den nødvendige kontakten med hornhinnen kan sammenlignes med innsettingen av en kontaktlinse). - Applanasjonstonometri ifølge Goldmann er mye mer nøyaktig.

Først bedøves øyet med lokalbedøvelse, og deretter dryppes en fluorescensmerket løsning inn i bindevev skinnsekken. Nå påføres et målekropp som er festet til en fjær balansere. Hornhinnen genererer nå et visst trykk på denne målekroppen.

Trykket som trengs for å bøye målekroppen er det intraokulære trykket som kan avleses fra våren balansere. Denne standardprosedyren har nesten ingen risiko for pasienten. Bare i svært sjeldne tilfeller kan det oppstå små hornhinneskader eller infeksjoner i øyet.

• I spesielle tilfeller, for eksempel når øynene allerede er pre-skadet eller direkte kontakt med hornhinnen ikke vil være tilrådelig av andre grunner, kan det intraokulære trykket også bestemmes ved hjelp av et ikke-kontakt tonometer. Dette fungerer med en eksplosjon av luft som flater hornhinnen veldig lett, slik at legen deretter kan beregne det intraokulære trykket basert på varigheten og styrken på den nødvendige luftstrømmen. Denne metoden er imidlertid ikke den mest pålitelige og brukes sjelden.
• En annen måte å måle intraokulært trykk på er Dynamic Contour Tonometry. Her blir ikke hornhinnen flat, sammenlignet med alle andre metoder. Det opprettes et visst trykk mellom målingen hode og hornhinnen. Dette trykket er det intraokulære trykket. Siden målemetoden er veldig nøyaktig og kan gjentas ofte, er dette den valgte metoden.