Manuell terapi (MT)

Manuell terapi er en spesialitet innen fysioterapi, som tilegnes over flere års trening. Denne videreutdanningen foregår i flere kvartaler i helgene og er ekstra yrkesmessig. Kostnadene for videregående opplæring av manuell terapi bæres vanligvis av terapeuten selv, eller han blir støttet av arbeidsgiveren i kostnadene.

I manuell terapi sporer terapeuten årsaken til pasientens klager. Han skiller mellom de enkelte strukturene. Terapeuten får en første aksept av manuell terapi gjennom en spesifikk undersøkelse.

Ved å be om poenget med smerte, ved hvilken bevegelse smerten oppstår, er smerten i begynnelsen eller på slutten av bevegelsen. Bedres smertene i løpet av dagen, kan smertene påvirkes av kulde eller varme? Dette gjør det mulig for terapeuten å skille mellom ledd- eller muskelproblemer. Gjennom passiv testing sjekker han mobiliteten i forhold til den aktive mobiliteten.

Hvis bevegelsen er den samme for aktiv og passiv bevegelse, er det et felles problem, hvis bevegelsen fremdeles er mulig for passiv bevegelse, er det et muskulært problem. Hvis terapeuten er i stand til å bestemme en forskjell, sjekker han om det er et nervøs problem ved hjelp av visse tester. Avhengig av resultatene av disse testene, justerer terapeuten behandlingen. Enten er mobilisering av leddet, muskelteknikker i tilfelle muskelproblemer tilstrekkelig, eller han må manipulere leddet om nødvendig ryggraden.

Hvem trenger manuell terapi?

Indikasjoner for manuell terapi er de samme som for fysioterapi. Begrenset bevegelse, smerte og avlaste holdning er de vanligste årsakene. Kontraindikasjonene for manuell terapi er mye viktigere.

De viktigste faktorene er betennelsesprosesser i leddet eller i kroppen generelt, kreft historie, metastaserbeinbrudd, osteoporose eller andre mykgjørende sykdommer. Cervical ryggrad behandlinger er kontraindisert for endringer i ryggvirvel. Man bør også være forsiktig med manuell terapi når man tar blod tynnere og kortison.

Generelt er et godt forhold mellom pasient og terapeut viktig i manuell terapi. Spesielt under behandlinger av cervical ryggrad, temporomandibular ledd og manipulasjoner av hele ryggraden, bør pasienten være i stand til å slappe helt av og ha tillit til terapeuten. Så snart en liten muskelspenning oppstår, bør terapeuten under ingen omstendigheter utføre noen manipulasjon og kun bruke teknikker som slapper av vevet og pasienten.