Med et eksperiment i 1907 ønsket den amerikanske legen Duncan MacDougall fra Massachusetts å bevise at menneskesjelen har en materiell substans som forlater kroppen i dødsøyeblikket mot himmel, helvete eller skjærsilden.
Eksperimentet
For eksperimentet plasserte han en seng på fire skalaer, plukket seks pasienter som led av en alvorlig terminal sykdom, og målte deretter forsøkspersonens vekt før og etter at de gikk bort. I en av de døende oppdaget han faktisk et vekttap på tre fjerdedeler unse i øyeblikket av døden - bedre kjent som de beryktede 21 gram som sies å utgjøre vekten av sjelen etterpå. MacDougalls eksperiment og hans synspunkter blir i dag ansett som rikt makabert spinning - sjelenes materielle vekt spiller ikke mer en rolle i dag enn den nøyaktige lokaliseringen av dens beliggenhet. Enten magen, hjerte or brystet hulrom: alle kulturer har ideer om sjelen og kan beskrive dens effekt. Glede, frykt, omtenksomhet, tristhet og mange andre følelser kan ikke gripes, måles eller gripes med vitenskapelige metoder. Men synlige og beskrivelige er sjelebevegelser i form av følelser, kroppsspråk og mellommenneskelig kommunikasjon i alle fall.
21 gram og ofte mye mer
Selv om sjelenes nøyaktige vekt ikke kan bestemmes, passer bildet bra. For nesten alle mennesker - uavhengig av alder, kjønn, hud farge, nasjonalitet og sosial status - vet at sjelen deres ofte blir veldig tung. Ifølge estimater fra verden Helse Organisasjon (WHO), depresjon rammer rundt 340 millioner mennesker, hvorav rundt 1 million selvmord hvert år. Denne sykdommen krever altså flere liv enn tuberkulose. I følge verden Helse Organisasjon (WHO), hver persons sjanse til å utvikle seg depresjon er mellom 10 og 20 prosent. Det er ikke rart det depresjon anses av WHO å være en global epidemi av stor betydning, for bare å nevne en indikator på den psykologiske belastningen. Depresjon er en sykdom i moderne tid, utløst av stresset. I henhold til Amerikas diagnostiske og statistiske håndbok er det minst 39 varianter av denne sykdommen alene. En av dem, unipolar depresjon, vil forårsake menneskeheten flest sykdomsår i gjennomsnitt etter hjerte- og karsykdommer i 2020, anslår Christopher Murray, WHOs sjefepidemiolog i Genève.
Hva trenger sjelen for å holde seg frisk?
Depresjon er bare en av de mange psykiske lidelsene - og ikke alle som har en dårlig dag trenger å bli behandlet for depresjon med en gang. Sinne, stresset, irritasjon, dårlig humør - alt dette er helt normale opplevelser som hver person opplever i løpet av livet. Mental velvære bestemmes av måten en person håndterer sine følelser for seg selv og for miljøet. Stress som et uttrykk for fysisk og mental overbelastning på grunn av belastning av arbeid og fritid, er for eksempel en av faktorene som føre til depresjon og andre sykdommer hos de fleste i dag. Det som er viktig her er hvordan personen takler stresset sitt - om han kan minimere stressfaktorer, for eksempel, eller sørg for at de tynger ham mindre.
Nye funn støtter behandling
Moderne medisin har sørget for at kjemiske prosesser, for eksempel visse metabolske prosesser i utveksling av informasjon mellom celler i hjerne, kunne nå identifiseres som årsaken til forstyrrelser i mange psykiske lidelser. Dette gjelder blant annet personer som er manisk-depressive eller schizofrene. I mange tilfeller kan disse pasientene få hjelp med medisiner (psykotropiske medikamenter) ledsaget av psykoterapi. I mange tilfeller er predisposisjonen arvelig, og sykdommen manifesterer seg bare i kombinasjon med andre faktorer eller under visse omstendigheter slett ikke. Det er kjent fra andre studier at ikke alle som ble plaget og mishandlet i barndom og ungdomsårene blir en overgriper selv - folk kan utvikle sine egne beskyttelsesmekanismer for å beskytte seg mot psykisk skade.
Den indre balansen som en stolpe av ro
Mental Helse springer ut av harmonien til mange faktorer. Forstyrrelser i balansere kan føre til alvorlige psykiske og fysiske sykdommer. Det er derfor verden Helse Organisasjon (WHO) understreker “Ingen helse uten psykisk helse! ” Det er en forutsetning for sunn utvikling av barn og et tilfredsstillende liv i voksen alder. I våre fartsfylte og krevende tider er et balansert forhold mellom spenning og avslapning, mellom krav og frihet, mellom arbeid og fritid en viktig forutsetning for mental velvære og helse:
- Vår fysiske helse og fysiske tilværelse (“mat og drikke holder kropp og sjel sammen”).
- Partnerskap og familie for kjærlighet og trygghet
- Yrke og arbeid
- Vårt personlige nettverk av venner, fritid og sosiale kontakter
Fra disse områdene trekker vi styrke og energi. De er gjensidig avhengige og i balansere. Tapet på dette balansere er en nesten hverdagsopplevelse - balansen mellom familie og jobb, sameksistensen av fritid og arbeid er underlagt konstant balansering. Argumenter, krangler, sykdom eller store tap tilhører de forskjellige livsfasene til hvert menneske. Men hvis balansen ikke vil skje i det hele tatt, får sjelelivet vårt problemer. Dette har også konsekvenser for vår fysiske helse. Det er mange eksempler på dette: Mental ubalanse påvirker immunsystem, spiseforstyrrelser som bulimi eller overspising kan få livstruende konsekvenser. Det er nå behandlingsmuligheter for nesten alle psykiske lidelser - men sykdommene må anerkjennes og behandles. Disse inkluderer:
- Manisk-depressive sykdommer,
- Schizofreni,
- Angstlidelser,
- Panikk anfall,
- Tvangstanker,
- Depresjon,
- Psykosomatiske lidelser og
- Personlighetsforstyrrelser som grensesaker eller markert selvusikkerhet.
For alle stemnings- og forholdsforstyrrelser er relaterte symptomer samlet og navngitt. Dermed ble "International Classification of Diseases" ICD opprettet, som nå er i sin 10. versjon (ICD-10) og i mange land er grunnlaget for indikasjonen og dermed også grunnlaget for helseforsikringsselskapenes kostnadsantakelse. ICD-10 er hovedsakelig basert på symptomer som forklart av teoriene om dybdepsykologi og atferd terapi.
Syk sjel - Stor økonomisk skade
Den individuelle og personlige lidelsen og funksjonsnedsettelsen som lider av hver lidende har en annen, generell samfunnsside. Depresjon, skriver WHO i årsrapporten for 2001, påvirker livet like mye som blindhet or paraplegi. Deprimerte har også en mye høyere risiko for å utvikle seg osteoporose or kreft. Den økonomiske byrden av psykisk sykdom og dens negative innvirkning på global produktivitet har lenge vært undervurdert. Data fra den omfattende studien av den globale sykdomsbyrden av Verdens helseorganisasjon, Verdensbanken og Harvard University viser at psykisk sykdom, inkludert selvmord, er nummer to i byrden av sykdom. Kostnaden for depressive sykdommer per år bare i Tyskland anslås til rundt 17 milliarder euro. Paradoksalt nok er det imidlertid bare fokuset på kostnadene de siste årene som har ført til at psykiske lidelser er tatt på alvor som sykdommer og pasienter blir oppfattet som behov for behandling.
