Merknader
Dette er en ekstra side om emnet vårt:
- Fysioterapi
Fysioterapi på nevrofysiologisk basis
Vi vil diskutere følgende nevrofysiologiske behandlingsmetoder:
- Nevrofysiologisk behandlingsmetode i følge Bobath
- Nevrofysiologisk behandlingsmetode i henhold til Vojta
- PNF
Generell innledning
Disse behandlingskonseptene brukes hovedsakelig for såkalte sentrale bevegelsesforstyrrelser hos barn og voksne. Den sentrale bevegelsesforstyrrelsen er en generisk betegnelse for alle forstyrrelser i kroppsholdning og bevegelse som er basert på en sykdom eller skade på hjerne. Disse kan være medfødte og derfor sjeldnere progressive eller ervervet og oftere progressive.
Hyppige kliniske bilder hos barn er tidlig barndom hjerne skader, som ofte blir symptomatiske på grunn av en forsinkelse i barnets bevegelsesutvikling og muligens også tidlig barndom mental utvikling. Årsaker til forsinket eller forstyrret motorisk utvikling inkluderer overdreven (hypertonus) eller utilstrekkelig muskelspenning (hypotonus) og endret refleksaktivitet. Effektene kan variere fra en knapt merkbar ganglidelse til alvorlig fysisk og muligens psykisk funksjonshemning.
Like alvorlige effekter på nervesystemet kan være forårsaket av barndom kraniocerebrale skader forårsaket av ulykker. Hos voksne er de vanligste bruksområdene for fysioterapi på nevrofyiologisk basis ervervet skade på hjerne og ryggmarg (sentral nervesystemet) eller nervekanalene som fører til det. Eksempler er hjerneslag, kraniocerebral skade, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, paraplegi eller peroneal parese (lammelse av foten f.eks
etter a skiveprolaps) eller pleksusparese (lammelse av armen f.eks. etter en ulykke). De såkalte muskeldystrofiene (muskelatrofi) hos barn og voksne krever også intensiv og omfattende fysioterapeutisk behandling. Det generelle målet for fysioterapeutisk behandling for nevrologiske sykdommer er å forbedre pasientens livskvalitet.
Fysioterapi påvirker ikke bare muskel- og skjelettsystemet, men også det vegetative (puste og blod sirkulasjon) og psykologiske funksjoner. De berørte personers mobilitet og ytelse bør økes med sikte på å oppnå størst mulig uavhengighet og integrering i familie og samfunn. Spesielt innen nevrologi er tverrfaglig samarbeid med andre medisinske disipliner som leger, sykepleiere, ergoterapeuter, logopeder, ortopedteknikere, psykologer og familier helt nødvendig, siden pasientene nesten alltid lider av komplekse skader.
- Fremme eller restaurering av sunne (fysiologiske) bevegelsessekvenser
- Opprykk i det mentale og sosial-emosjonelle området
- Opplæring av erstatningsfunksjoner (hvis ikke ellers mulig)
- Bruk av hjelpemidler (støtter, skinner, rullestol)
- Forsinkelse av det progressive kurset
- Forebygging av følgeskader (sekundær skade).
