Anatomy
Orbita er det parrede hulrommet som inneholder øyeeplet og vedhengene til det visuelle systemet. De bein av skull er delt inn i hodeskallen og ansiktsskallen. Ansiktsbehandling skull består av mange små bein som danner de fine strukturene i ansiktet og gir det sin form.
Øyekontakten er en grop som er omtrent fem centimeter dyp, dannet av syv forskjellige bein. De ytre kantene av banen er lett å føle. De håndgripelige kantene er dannet sentralt av overkjeve bein, eksternt av zygomatisk bein og øverst ved frontbenet.
Banen er en benete struktur der øyet er innebygd for beskyttelse. Den er pyramideformet og består av banetaket, banegulvet og to sidegrenser. Orbitalgulvet består av tre bein.
Disse inkluderer overkjeve bein (maxilla), palatinbenet (Os palatinum) og zygomatisk bein (Os zygomaticum). De maksillary sinus ligger ved siden av banegulvet. I tillegg er det infraorbital canalis i bunnen av banen.
Dette er en liten passasje i beinet gjennom hvilken arterienden blodåre og nervus infraorbitalis løpe. Disse er ansvarlige for blod tilførsel og følsomhet i området mellom øyelokk og den øvre leppe. Øyekontakten (bane) er et beinete hulrom som omgir øyet vårt.
Den er dannet av totalt syv bein. Tilhører banegulvet: Grenser bane ovenfra og er dermed banetaket: Sideveis suppleres banen av: Denne beinete beskyttelsesstrukturen for øyet inneholder mange gjennomgående hull for forskjellige fartøy og nerver. I tillegg er øyehulen fylt med fet og bindevev, der øyet og også andre strukturer (f.eks. tårekjertel, øyemuskler) er innebygd. - Overkjeven (maxilla)
- Palatine bein (Os palatinum)
- Zygomatic bein (Os zygomaticum)
- Frontbenet (Os frontale)
- Lacrimal bein (Os lacrimale)
- Etmoidben (Os ethmoidale)
- Sphenoid bein (Os sphenoidale) lagt til.
Øyekontaktens funksjon
Deres hovedfunksjon er å beskytte det følsomme menneskelige visuelle systemet mot ekstern vold. De utstikkende beinkantene er derfor det vanligste skadestedet. Den ytre åpningen av øyehulen fylles av øyeeplet og vedleggene.
Dette er dekket av ansiktet og øyelokkene, slik at bare en del av øyets hvite hud, iris og elev kan bli sett. Inne i skull, den benete grensen til øyehulen avtar til en konisk form. Innvendig er det bare små hull og kanaler som innganger, der blant annet synsnerven runs.
Fra øyeeplet til bakkanten av den beinete banen er det normalt omtrent seks øyemuskler som holder øyet i posisjon og gjør det mulig for øyeeplet å bevege seg. Tårekjertelen ligger over øyet og forskjøvet litt utover. En rekke nerver og blod fartøy løpe i bane.
De forsyner strukturene i bane, for eksempel øyeeplet og tårekjertelen. Noen av dem flytter også inn i sentrum nesehulen og forsyne den med blod og følsom nerver. Individuelle grener strekker seg også fra bane til forsiden av ansiktet og er ansvarlige for den følsomme følelsen fra øvre del leppe til over pannen. Tap av ledningsveier i bane manifesterer seg således på forskjellige måter som tap av følsomhet i ansiktet, som nedsatt syn eller for eksempel ved å se dobbeltbilder.
