Pediatrisk screening: Behandling, effekter og risikoer

Barnescreeningsundersøkelser brukes til tidlig påvisning av sykdommer og utviklingsforstyrrelser hos nyfødte, spedbarn, barn og ungdom. Det er forskjellige regler for deres obligatoriske natur i de enkelte føderale statene. Imidlertid er seksjon 26 i den femte boken i den tyske sosiale koden (SGB) (§ 26 SGB V) det generelle juridiske grunnlaget for screening for barn.

Hva er forebyggende medisinsk kontroll for barn?

Barnekontroller brukes til tidlig påvisning av sykdommer og utviklingsforstyrrelser hos nyfødte, spedbarn, barn og ungdom. Pediatrisk screening er forebyggende målinger for å oppdage sykdommer, mangler eller utviklingsforstyrrelser hos nyfødte, barn og ungdommer så tidlig som mulig. På grunnlag av dem kan passende terapier startes. I tillegg til tidlig oppdagelse av sykdommer, er et spesielt fokus for forebyggende undersøkelser diagnosen barnemishandling og seksuelt misbruk. Undersøkelsene utføres av barneleger, ungdom eller familielege. For barn er det 12 undersøkelser (fra U1 til U11), hvis ytelse avhenger av alder. Fra fylte 13 år er det to undersøkelser til for ungdommer (J1 - J2). De forebyggende undersøkelsene for nyfødte og spedbarn er obligatoriske tjenester levert av Helse forsikringsfond. Dermed dekkes tjenestene til eksamen U1 til U9 fullt ut. Mer og mer Helse forsikringsselskaper dekker også kostnadene ved U10- og U11-undersøkelsen. I henhold til retningslinjene fra Joint Federal Committee of Physicians and Helse Forsikringsselskaper, det medisinske målinger for tidlig påvisning av sykdommer er spesifisert for barn opp til 6 år. Disse undersøkelsene fra U1 til U9 er dokumentert i et "gult hefte". De andre forebyggende undersøkelsene for barn og ungdom fra U10 til J2 kan registreres i et ekstra “Grønt hefte”.

Funksjon, effekt og mål

Barnescreeningsundersøkelser begynner med fødselen av barnet. Fra minutt ett til minutt ti utføres vurderinger i henhold til den såkalte Apgar-poengsummen. Dette inkluderer måling og veiing av det nyfødte og undersøkelse av ledningen blod. Denne første undersøkelsen blir referert til som APGAR. Fra den andre til den fjerde timen av livet utføres U1. Hensikten med U1 er å oppdage eventuelle mangler på vitale funksjoner som påvirker motorfunksjon, holdning og muskeltonus, for å kunne handle raskt. For dette formålet blir kroppen undersøkt, lyttet til og palpert. Med U2 foregår screening for mulige medfødte metabolske sykdommer eller hormonelle lidelser fra den tredje til den tiende livsdagen. Disse to undersøkelsene utføres fortsatt i klinikken. Fra U3 og utover er barnelege eller familielege ansvarlig for undersøkelsene. I den fjerde og femte uken i livet undersøker legen nervesystemet og de forskjellige sanseorganene som en del av U3. Det er også en ultralyd undersøkelse av hoftene. Denne avtalen inkluderer også en vurdering av nyrene og urinveiene blære, samt vaksinasjonsrådgivning. Undersøkelsene U4 til U7 gjennomføres i perioden fra tredje til 24. levemåned. Disse undersøkelsene er hovedsakelig opptatt av barnets fysiske utvikling. Legens hovedfokus er på eventuelle motoriske lidelser som har cerebral opprinnelse. Nødvendige vaksinasjoner bør også utføres i denne perioden. I 2008 ble en ny undersøkelse, U7a, satt inn mellom U7 og U8 som fordel for den lovpålagte helseforsikringen. U7a, som utføres mellom den 34. og 36. livsmåneden, er hovedsakelig opptatt av å undersøke tannstatus, atferd, taleutvikling og identifisere synsfeil. U8 i den 46. til 48. måned av livet brukes til å bestemme samordning ferdigheter, uttale og tannstatus. I den 60. til 64. måned av livet utføres U9 ett år før skoletilmelding for å undersøke grov og finmotorikk, taleforståelse og syn og hørsel. Mellom det syvende og det tiende leveåret finner U10- og U11-eksamenene sted. De fokuserer hovedsakelig på å undersøke barnets fysiske og mentale utvikling. Dette refererer til påvisning av mulige atferdsforstyrrelser, lese- og regneforstyrrelser, motoriske lidelser eller vanedannende atferd. Helsebevisst atferd bør støttes. Fra fylte 13 år begynner ungdomshelseundersøkelsen med J1, som er fullført i det 17. året av livet med J2. Begge undersøkelsene vurderer igjen den generelle helsesituasjonen, sosial atferd, pubertetsutvikling, seksuell atferd og motorisk utvikling. Blant annet fungerer den siste forebyggende undersøkelsen J2 også som en medfølgende rådgivning for yrkesvalg.

Risiko, bivirkninger og farer

Barnescreening reguleres annerledes i de forskjellige føderale statene, til tross for et ensartet hjemmel. Det juridiske grunnlaget for forebyggende medisinske undersøkelser er § 26 SGB V.

Dette juridiske grunnlaget sier bare at barn opp til seks år har lovlig rett til generelle undersøkelser og frem til slutten av det tiende året til en undersøkelse for tidlig påvisning av alvorlige sykdommer som forringer deres utvikling. Det er imidlertid ingen forpliktelse for disse forebyggende undersøkelsene. I de tyske delstatene Bayern og Baden-Württemberg har eksamen blitt gjort obligatorisk fram til skolestart siden henholdsvis 2008 og 2009. Bakgrunnen for dette er sannsynligvis å stoppe overgrep mot barn og seksuelle overgrep mot barn ved å gjøre screening obligatorisk. I andre føderale stater er det ingen forpliktelse til å delta i forebyggende medisinsk kontroll for barn. I noen stater er barneleger imidlertid pålagt å rapportere når barn har deltatt. Dette er ment å sentralt identifisere barn som ikke har deltatt. Foreldrene til disse barna får en påminnelse om å få utført undersøkelsen. Hvis ingen screening deretter finner sted innen fire uker, blir det ansvarlige ungdomsvelferdskontoret informert, som bestemmer den videre handlingen.