Prognose
Prognosen for en pasient med apallisk koma er generelt dårlig. Signifikant mindre enn halvparten av pasientene kommer seg fra dette tilstand, siden i de fleste tilfeller alvorlig hjerne skaden har gått foran den. Likevel er det forskjellige parametere som taler for en bedre prognose.
Disse inkluderer en ung alder for pasienten, mindre enn 24 timer koma før begynnelsen av den vegetative tilstanden og en traumatisk hendelse som årsak til tilstand, mens vegetative koma-pasienter har en dårligere prognose på grunn av oksygenmangel eller redusert blod sirkulasjon. Faktorer som indikerer dårlig prognose for pasienten er fravær av hjernestamme refleks etter mer enn 24 timer, alvorlige endringer i EEG, massive hjerne hevelse, svikt i elev å svare etter 72 timer, og bilateral skade på hjernestamme. Som regel forekommer ikke fullstendig utvinning fra vegetativ tilstand - pasientene trenger livslang hjelp i hverdagen.
Hvis etter en kraniocerebralt traume det har ikke vært noen forbedring i tilstand av koma pasient innen 12 måneder, er dette vanligvis ikke å forvente etter denne perioden. Det er ingen direkte profylakse for å unngå a komavåken. Vakken koma er vanligvis en konsekvens av tung hjerne skade i sammenheng med en ulykke eller andre ikke nødvendigvis forutsigbare hendelser.
En framsynt livsstil er derfor et grunnleggende krav for å unngå slike forhold. For ikke å utvikle sykdommer som en dag kan føre til en komavåken, for eksempel hjerneslag, er en sunn livsstil grunnlaget. Tilstrekkelig trening og et sunt kosthold er den grunnleggende forutsetningen for å opprettholde Helse, men kan ikke spesifikt beskytte en person mot apallisk syndrom.
Care
Omsorg for pasienter i apallisk koma er veldig forskjellig fra person til person og krever mye tid og erfaring. Hver pasient er noe annerledes i hans eller hennes behov. Omsorgskonseptet er derfor individuelt tilpasset den enkelte sak.
Avhengig av trinn i Wachkoma varierer tiltakene som kan leveres. Pasienten må ikke bare ivaretas fysisk i sine grunnleggende behov, men også motorisk og mental utvikling må oppmuntres. EN komavåken pasienten blir derfor ofte ivaretatt av et team med forskjellig personell.
Disse inkluderer utdannede sykepleiere og leger på den ene siden, og logopeder, fysioterapeuter og ergoterapeuter på den andre siden, og selvfølgelig pårørende, som også bør inkluderes i pasientens omsorg. Ved å henvende seg til pasienten på en målrettet måte og gjentatte ganger presentere forskjellige stimuli, for eksempel musikk, taktil stimulering av huden, bruk av dyr, lys eller farger, kan pasientens hjerneområder adresseres og aktiveres. Noen koma-pasienter opplever en forbedring av tilstanden. Intensiv omsorg og støtte til pasienten er derfor en grunnleggende forutsetning for mulig rehabilitering.
