Røykeslutt med atferdsterapi

Atferdsmessige terapi forum røykeslutt er en terapeutisk prosedyre for psykologi og psykoanalytikk, som er å støtte røykeren i å slutte å røyke ved hjelp av en såkalt rekonditionering. Denne rekonditioneringen er grunnlaget for den terapeutiske prosedyren og beskriver forlatelse eller endring av et eksisterende stimulus-responsmønster. Konditioneringen blir sett på som en påfølgende reaksjon på en stimulus. For at rekondisjonering skal skje, må det imidlertid antas at røyking er et svar på en stimulans og har dermed blitt "lært". Atferdsmessig terapi forum røykeslutt kan utføres ved hjelp av en rekke psykoanalytiske metoder. Metodene har imidlertid alle til felles at som et mål for prosedyrene slukkes den eksisterende konditioneringen og rekonditionering skjer ved hjelp av en erstatning (utveksling) av handlingen. Imidlertid å utføre atferdsmessig terapi, lineær problemløsning er ikke nyttig; i stedet må det fremmes både motivasjon og andre faktorer, som det sosiale miljøet og støtten som følger av dette.

Indikasjoner (bruksområder)

Kontraindikasjoner

Hvis røykeren finner prosedyren uegnet for å slutte røyking, bør dette tas som et tegn på en nødvendig seponering av behandlingen, siden ingen suksess kan oppnås på grunnlag av opphør. Imidlertid er det ingen medisinske grunner til at den obligatoriske opphør av prosedyren.

Fremgangsmåten

For å gjennomføre vellykket atferdsterapi forum røykeslutt, er en individuell vurdering av vanedannende atferd viktig. Imidlertid kan forskjellige faktorer demonstreres for fremveksten av røykeadferd. Uavhengig av atferdsterapi valgt metode, øker sannsynligheten for permanent røykeavhold betydelig. I tillegg til den generelle suksessraten, er det viktig å huske når du velger en prosedyre som ikke alle pasienter har de samme ønskene og behovene i terapien, så det er nødvendig med en individuell vurdering av pasienten. Betingelser for utvikling av avhengighet

  • Røykers attraktivitet - tiltrekningen til røyk genereres ikke i utgangspunktet av biologiske faktorer, men i stedet av sosiale forhold. Spesielt forbilder eller jevnaldrende grupper (klassekamerater eller venner og bekjente) og bildet av røyking primært føre til opptaket av røykeadferd. Spesielt representerer bildet som er skapt i reklame for foreningen av frihet og selvbestemmelse med røyking, en stimulans som særlig ungdommer reagerer på ved å begynne å røyke. På bakgrunn av dette kan rekonditionering bare oppnås hvis bildet slettes, noe som først og fremst bidro til opptak av vanedannende atferd.
  • Perseptuell forvrengning - ser på tobakk avhengighet fra perspektivet av psykoanalyse, kan røyking bli representert som en lidelse i egoet. Forstyrrelsen er basert på en svakhet i egoet, som er ledsaget av endret oppfatning og dermed representerer en direkte forsvarsmekanisme. Dermed representerer røyking en kompensasjon for denne svakheten. Derfor, atferdsterapi stimulerer at pasientens oppfatning blir korrigert, slik at en permanent frihet fra røyking kan oppnås.
  • Nikotin inntak gjennom tobakk bruk - selv om atferdsterapi er en utelukkende mental prosess for avhengighetsbehandling, er det avgjørende å merke seg funksjonen til nikotin og innvirkningen på den menneskelige organismen. Toleranseutvikling er spesielt problematisk med nikotin, da mengden som trengs for å nå samme tilstand som i begynnelsen av vanedannende atferd, bare kan oppnås gjennom økt inntak. I tillegg til effekten av vasokonstriksjon, fører stoffet til en økning i velvære, årvåkenhet og reduksjon av angst. I tillegg reduseres sultfølelsen betydelig, slik at spesielt unge kvinner bruker sigaretten til vektreduksjon. Men utgivelsen av hormoner slik som serotonin, som blant annet forårsaker følelser av lykke, er spesielt problematisk. Imidlertid må disse positive effektene av røyking settes i sammenheng med ulempene av behandlende terapeut for å oppnå en opphør av vanedannende atferd. For dette formålet er abstinenssymptomene adressert, som inkluderer et sterkt røykelyst, irritabilitet, rastløshet, frustrasjon, sinne, negativt humør, angst og søvnforstyrrelser.

Metoder for atferdsterapi for røykeslutt.

Kort inngripen

  • Røykere er ofte på et stadium der de ønsker å slutte med den vanedannende oppførselen, men legger ikke presise planer for å slutte. Den korte intervensjonen griper inn på dette punktet, der økt motivasjon fra røykeren til å gi opp avhengigheten bør oppnås.
  • Som en strategi tjener for eksempel motivasjonsstrategien ifølge Schmidt, der i tillegg til spørsmålet om røykestatus, utføres et råd om å gi opp og en motivasjonsforbedring. Målet med denne motivasjonsforbedringen er erkjennelsen av røykeren at bare gjennom en avtale med et definert tidspunkt er det mulig å røyke. I tillegg til avtalen, må imidlertid en aktiv og personrelatert assistanse gis av terapeuten.
  • Av avgjørende betydning er imidlertid også tilbakefallsprofylaksen, som gjøres ved hjelp av oppfølgingsavtaler etter den faktisk avsluttede behandlingen.
  • Det grunnleggende prinsippet om kort intervensjon er basert på forskjellige tilnærminger til røykeslutt, som må kombineres for å lykkes med terapi. Det er nødvendig både en demonstrasjon av de positive effektene av å slutte å røyke mht Helse og sosiale faktorer, og en presis navngiving av risikoen ved å opprettholde atferden. Det er også nødvendig å bestemme og navngi mulige faktorer som kan gjøre det vanskelig å slutte, for å finne måter å omgå disse faktorene. Skulle en person komme tilbake, er nye motivasjonsstrategier viktige.

Gruppeterapi

  • Sammenlignet med individuell terapi gir gruppeterapi muligheten for at terapien foregår sammen med andre berørte personer og dermed oppnås en positiv effekt gjennom sosial støtte. Som regel består behandlingen mellom tre og ti avtaler. Imidlertid varierer det grunnleggende prinsippet for gruppeterapi bare litt fra den enkelte intervensjonen.
  • Analogt med denne metoden bestemmer og fremmer også gruppeterapi i første fase motivasjon. Som målinger av den første fasen kan kalles, for eksempel fordelerettferdiggjørelsen for å slutte med vanedannende atferd eller a balansere for beslutningstaking.
  • I den andre behandlingsfasen er behandlingsfokuset på selvkontrollmetoder som tjener til å sikre at ingen tilbakefall til vanedannende atferd kan forekomme. Dette gjøres blant annet ved å unngå innstillinger (situasjoner) som kan friste pasienten til å røyke. Alternativer til røyking er også nevnt og evaluert (vurdert) i andre fase.
  • Den tredje fasen av behandlingen er hovedsakelig rettet mot å stabilisere det lærte atferdsmønsteret. Friheten fra å røyke bør støttes for eksempel av sportsaktiviteter.