Introduksjon
Det kliniske bildet av schizofreni skal ikke undervurderes. Når diagnosen er stilt, bør den behandles umiddelbart, fordi den tidligere schizofreni behandles, jo bedre er effekten på det videre behandlingsforløpet. I det følgende legemiddelterapien for schizofreni vil bli diskutert spesielt. For generell informasjon anbefaler vi vår side om: Terapi av schizofreni
Oversikt
De viktigste medisinene som brukes til å behandle schizofreni er antipsykotika (tidligere nevroleptika) Benzodiazepiner (spesielle beroligende midler) Antidepressiva Alternative stoffer kan brukes som en supplere, f.eks. homeopatiske midler Urte medisiner Annet, f.eks sovepiller
- Antipsykotika (tidligere nevroleptika)
- Benzodiazepiner (spesielle beroligende midler)
- Antidepressiva
- Homeopatiske midler
- Urte medisiner
- Annet, for eksempel sovepiller
Hva er nevroleptika?
nevroleptika er et foreldet begrep for gruppen antipsykotika. Dette er medikamenter som griper inn i signaloverføringen via messenger stoffer i hjerne. De binder seg til reseptorer for disse messenger-stoffene og reduserer effekten, slik at hjerne er dempet i figurativ forstand og typiske schizofrenisymptomer som vrangforestillinger avtar.
De eldre og såkalte typiske antipsykotika, slik som haloperidol, virker hovedsakelig ved å påvirke reseptoren for dopamin. De er svært effektive selv i små doser. Dessverre fører disse stoffene til alvorlige bivirkninger hos mange pasienter, fremfor alt til problemer med motoriske ferdigheter, dvs. muskelbevegelse.
Ved alvorlig schizofreni er de typiske antipsykotika fortsatt det valgte stoffet på grunn av deres gode effekt. De nyere og såkalte atypiske antipsykotika, f.eks Risperidon, virker på flere reseptorer samtidig, men mindre sterkt, slik at bivirkningene også er mindre uttalt. De brukes derfor til mildere former for schizofrene lidelser og kan erstatte typiske antipsykotika selv i mer alvorlige tilfeller med god samtidig behandling.
Risperidon er et såkalt atypisk antipsykotisk middel, dvs. det virker ikke (bare) ved å hemme messenger-stoffet dopamin og utløser derfor sjeldnere motoriske lidelser som en bivirkning. Det er derfor foretrukket fremfor de typiske antipsykotika hvis mulig. Likevel, selv under Risperidon, kan motoriske begrensninger forekomme i sammenheng med ekstrapyramidale motoriske lidelser (EPS) og andre bivirkninger, og pasienter må derfor følges nøye.
Alle artiklene i denne serien:
