Slimhinne i tynntarmen | Tynntarm

Slimhinne i tynntarmen

De tynntarm trenger en stor absorpsjonsflate for opptak av matkomponenter. Slimhinneoverflaten forstørres sterkt ved hjelp av sterk folding og mange fremspring. Dette sikres av forskjellige strukturer:

• Kerkig-bretter (Plicae circulares) Dette er ringformede bretter som danner grov lettelse av tynntarm og der både slimhinne og submucosa stikker ut.
• Små tarm villi (Villi interstinales) I alle seksjoner av tynntarm det er disse finger-formede fremspring på 0.5-1.5 mm i størrelse, der epitel og lamina propria er fremspringende.
• Lieberkühn-Krypten (Glandulae interstinales) I villi-dalene er det rørformede fordypninger som når opp til lamina muscularis.
• Microvilli Denne såkalte "børstegrensen" danner mikroavlastningen i tynntarmen slimhinne og forstørrer den 10 ganger.

  I mikrovillien skyves cytoplasma (fyllingsinnhold i cellene) i de enkelte små tarmcellene (enterocytter) ut.

De histologiske forskjellene i de enkelte tynntarmsseksjonene er kort beskrevet her:

• tolvfingertarmen Duodenum er preget av svært høye rynker og av bladformede imponerende tynntarmsvillier. Den viktigste funksjonen er imidlertid Brunner-kjertlene (Glandulae interstinales), som bare finnes i tolvfingertarmen. De ligger i submucosa og deltar i dannelsen av tynntarmsaften og produserer enzymer slik som maltase og amylase.
• Tom tarm (jejunum) Her blir de rynkene som klirrer lavere i løpet av dagen, tynntarmsvillien blir lengre og har en mer fingerformet struktur
• Skjev tarm (Ileum) Kerking-foldene er spesielt lave i denne tynntarmseksjonen og mangler helt i nedre ileum.

  Tynntarmens villi blir også kortere og kortere, og antall begerceller øker i løpet av tarmen. Den mange forekomsten av lymfe follikler (akkumulering av lymfeceller) i ileum er spesielt merkbar. Hvis mange follikler er samlet på ett sted, kalles dette stedet også Peyer's plate. Disse strukturene er sterkt involvert i immunforsvaret i tarmen.