MotionPeristalsis
Etter absorpsjon i tynntarmen slimhinneblir næringsstoffene overført til blodbanen. Gjennom det vaskulære nettverket (kapillærer) i villi av tynntarmsukker, aminosyrer (fra peptider) og de korte til middels kjede fettsyrene absorberes i blod fartøy og blir videreført til leveren via portalen blodåre. De langkjedede fettsyrene, den kolesterol etere og fosfilipider, er innlemmet i store proteinfettmolekyler (chylomicrons) og transporteres via lymfekaret i villi av tynntarm, opprinnelig forbi leveren inn i blodet.
Tarmen er også viktig for absorpsjon av vann. Totalt absorberes omtrent 9 liter væske på en dag. Cirka 1.5 liter av dette kommer fra væsken du drikker, og resten består av væskene (sekreter) som mage-tarmkanalen produserer.
Disse inkluderer spytt, magesaft, tynntarm juice, bukspyttkjerteljuice og galle. Etter absorpsjon i slimhinnen i tynntarmen føres næringsstoffene videre i blodet. Gjennom det vaskulære nettverket (kapillærer) i tynntarmens villi absorberes sukker, aminosyrer (fra peptider) og de korte til middels kjedede fettsyrene i blod fartøy og videreført til leveren via portalen blodåre.
De langkjedede fettsyrene, den kolesterol etere og fosfilipider, er innlemmet i store proteinfettmolekyler (chylomicrons) og transporteres via lymfekaret i tynntarmens villi, først forbi leveren i blodet. Tarmen er også viktig for absorpsjon av vann. Totalt absorberes omtrent 9 liter væske på en dag. Cirka 1.5 liter av dette kommer fra væsken du drikker, og resten består av væskene (sekreter) som mage-tarmkanalen produserer. Disse inkluderer spytt, magesaft, tynntarmsaft, bukspyttkjerteljuice og galle.
Smertetarmsmerter
Smerte i tynntarmen er det ikke lett å definere. Det er mange forskjellige kliniske bilder som kan forårsake smerte i tynntarmen. Spekteret her varierer fra enkelt forstoppelse eller gastrointestinal betennelse til mer alvorlig kronisk betennelse, tarmsår eller mesenterisk infarkt.
Mange av disse sykdommene forårsaker også relativt uspesifikke smerte i underlivet, som på den ene siden ikke lett kan skilles fra hverandre og på den andre siden også ligner smertemønstre hos andre syke organer som f.eks. bukspyttkjertelen, galleblære, bukhinnen or kolon. Smerter i tynntarmen manifesterer seg med forskjellige "smerteegenskaper" avhengig av det kliniske bildet. Disse spenner fra colicky (sterk, bølgelignende) smerte i tynntarmsblokkering (illeus) til kjedelig, langvarig smerte og akutt, stikkende smerter i en magesår eller akutt betennelse. I prinsippet, jo mer akutt og alvorlig smerten er, jo mer alvorlig er sykdommen.
Det bør også tas i betraktning om det i tillegg til smertene oppstår en såkalt defensiv spenning, som i dette tilfellet betyr en reflekterende og bare delvis vilkårlig herding av bukveggen som kan utløses ved berøring. Smerter i tynntarmregionen må alltid sees i sammenheng med allerede kjente allerede eksisterende forhold. For eksempel smerte i akutt betennelse i tynntarmen etter mage-tarmkanalen virus or matforgiftning kan være "normalt" så lenge det ikke varer lenger enn fire dager.
På den annen side en mesenterisk arterien infarkt med påfølgende redusert blod tilførsel til den berørte delen av tynntarmen, for eksempel, manifesterer seg med kort, alvorlig smerte som deretter forbedres og nesten forsvinner mens sykdommen får truende proporsjoner. Betennelsessykdommen i tynntarmen kalles enteritt. På grunn av det nære posisjonsforholdet, har mage og kolon kan også betent, kalles da disse sykdomsformene gastroenteritt (mage) eller enterokolitt (kolon).
Enteritt klassifiseres etter forskjellige kriterier: 1. er enteritt smittsom eller ikke-smittsom 2. er betennelsen akutt eller kronisk? 3. hva forårsaket betennelsen? Infeksiøs enteritt kan være forårsaket av bakterie (f.eks
Salmonella, Shigella, E. coli, Clostridia), virus (f.eks. Rotavirus, Noro-Virus, Adenovirus) eller parasitter (f.eks. amøber, ormer, sopp). Ikke-smittsom enteritt er betegnelsen som brukes til å beskrive betennelse i tynntarmen som er av legemiddelopprinnelse (cyklosporiner, cytostatika), er forårsaket av strålebehandling, er et resultat av redusert blodtilførsel i det aktuelle avsnittet, er forårsaket av giftstoffer, er forårsaket av allergier, for eksempel matallergi eller etter operasjoner, eller er idiopatisk (uten kjent årsak), slik som ulcerøs kolitt or Crohns sykdom.
Enteritides manifesterer seg overveiende gjennom diaré, som ofte er ledsaget av kvalme og oppkast. Andre, mer uspesifikke symptomer er tarm kramper, magesmerter og feber. I løpet av sykdommen fører økt utskillelse av vann og redusert absorpsjon til tegn på dehydrering og forstyrrelser i elektrolytten balansere som svimmelhet, tretthet, sløvhet og kalv kramper.
Terapi av enteritt avhenger av dens utløsere. De fleste enterittpasienter viser en spontan helingsprosess med diaré avtar innen 3-7 dager og kvalme og oppkast avtar innen 1-3 dager. I disse tilfellene er behandlingen symptomorientert og i henhold til alvorlighetsgraden av sykdommen, med medisiner for kvalme, diaré og avsporing av elektrolytt der det er nødvendig.
Ved mer vedvarende betennelser er en detaljert pasientkonsultasjon viktig for å avklare de ovennevnte utløserne. Videre oppdages patogenet via avføringsprøve. Terapien blir deretter tilpasset resultatene av testene. Bakteriell og parasittisk enteritt behandles for eksempel med antibiotika hvis symptomene vedvarer.
Alle artiklene i denne serien:
