Funksjonelle oppgaver | Tynntarm

Funksjonelle oppgaver

Som en del av fordøyelseskanalen, hovedfunksjonen til tynntarm er å behandle maten og absorbere næringsstoffene, elektrolytter, vitaminer og væsker den inneholder. I tynntarmblir de tidligere opphakkede matkomponentene brutt ned i grunnkomponentene og absorbert. Dette gjøres på den ene siden ved å tilsette fordøyelsessystemet enzymer til kymet og på den annen side ved kontakt av grunnkomponentene med cellene i tynntarmen slimhinne.

For å få kontaktflaten til kymet med slimhinne og dermed absorpsjonen av maten så stor som mulig, den tynntarm bruker flere triks her: Rynkete fremspring stikker ut i det indre av tarmseksjonene, hvorfra celleklynger som tentakler stikker ut nok en gang. Hver enkelt celle av disse tentaklene har såkalt microvilli på overflaten, finger-lignende fremspring som øker kontaktområdet enda mer. Totalt øker tynntarmen dermed overflatearealet til opptil 200 m2.

Når kimen kommer inn i tolvfingertarmen via mage passasje, tømmes sekresjonene fra galleblæren og bukspyttkjertelen (bukspyttkjertelen) i den såkalte "synkende delen". Bukspyttkjertelen produserer opptil 1.5 liter sekresjon daglig. Dette består hovedsakelig av bikarbonat, som nøytraliserer det sure miljøet i risen.

Hovedarbeidet her utføres imidlertid av bukspyttkjertelenzymer, som også er inneholdt i bukspyttkjertelennedbryter de maten videre. Det er et spesifikt enzym for hver matkomponent: for fett (inkludert bukspyttkjertel lipase og fosfolipase EN), karbohydrater (alfa-amylase), proteiner (Inkludert trypsin og aminopeptidaser), DNA-komponenter (ribonuklease, deoksyribonuklease) etc. Den delen av galle som er viktig for fordøyelsen er gallsyrene, som har en spesiell egenskap. De kan binde både fett og vann og dermed lette prosessering av fett i mat.

De galle syrer, som er syntetisert fra kolesterol, danner såkalte miceller med diettfettene. Dette er små "klumper" av fett, som består av fettkomponentene inni og galle syrer som en beskyttende ring til det vandige ytre miljøet. Blandingen av chyme og fordøyelsessystemet enzymer transporteres nå videre mot tykktarmen gjennom peristaltikken i tynntarmen.

Veggene i tynntarmsseksjonene trekker seg sammen jo langsommere jo lenger de beveger seg bort fra mage. De tolvfingertarmen trekker seg sammen 12 ganger i minuttet, mens ileum bare har 8 sammentrekninger per minutt. Imidlertid varierer tynntarmseksjonene ikke bare i antall sammentrekninger per minutt, men spesielt i veggstrukturen og de resorberte matkomponentene.

på tolvfingertarmen, hovedsakelig kalsium, jern, magnesium, mono- og disakkarider absorberes. I det videre løpet av prosessen, fettløselig vitaminer, proteiner, vannløselig vitaminer og fett absorberes nå i synkende rekkefølge, til det i terminal ileum først og fremst er gallsyrene som til slutt resorberes og vitamin B12 absorberes. Jo lenger mot tyktarmen man beveger seg, jo flere akkumuleringer av lymfe follikler finnes også i tarmveggen.

Her tjener tarmen ikke bare som et fordøyelsesorgan, men også som en stasjon for immunforsvar mot bakterier og bakterie inntatt med mat. Den siste delen av tynntarmen er Bauhin ́sche ventil. Den definerer overgangen fra tynntarmen og forhindrer tilbakestrømning av avføring fra tyktarmen. Starter med Bauhin ́schen-ventilen, antall tarmene bakterie øker raskt og arten til stede endres.