Inndataområdet til basale ganglia er striatum, også kjent som den striate kroppen. Denne delen av hjerne er sammenkoblet med motorneurveiene og er det første koblingspunktet for kretsløpet for spesifikke bevegelser. Degenerering av striatum kan forekomme i sammenheng med Parkinsons sykdom or Huntingtons sykdom og påvirker vanligvis hjerne enten som hypo- eller hyperkinesis.
Hva er striatum?
Striatum, eller egentlig corpus striatum, tilhører basale ganglia og dermed til brain. Det kalles også striatlegemet på tysk og danner delen på siden av thalamus i hver hjernehalvdel. Strålekroppen spiller en rolle spesielt for motoren nervesystemet. De fem motorene nerver av ryggmarg kan deles inn i de to pyramideformede traktatene og de tre ekstrapyramidale traktatene. Disse nerver har sine byttepunkter i hjerne. Spesielt for de ekstrapyramidale banene er striatum et av de viktigste byttepunktene. Det danner inngang til basale ganglia, der motivasjon, kognisjon, følelser og bevegelsesatferd er neuronalt organisert. Som sådan er basalganglier spesielt ansvarlige for målstyrte handlinger, kontroll, avgjørelser og bevegelsesplaner. Produksjon fra dette systemet begeistrer spesifikke muskler, noe som muliggjør realisering av frivillige bevegelsesplaner.
Anatomi og struktur
Caudatkjernen og putamen danner hver sin striatum. Putamen er en del av den såkalte grå materien. Kaudatkjernen er dens tilknyttede del av den hvite substansen og tilhører i denne forstand enden hjernen. Capsula interna avgrenser kjernen caudatus fra putamen. Dette er en samling nervefibre som vokser rundt enheten av putamen og caudatkjernen under sen embryonal utvikling. Dette nervefiber sti er den lengste stimuleringsmottakende stien til sentralen nervesystemet. Det er en sammenheng mellom putamen og caudatkjernen, til tross for capsula interna, i form av fine striper av grå materie. På ventralsiden forbinder nucleus accumbens putamen med nucleus caudatus. Kjernen accumbens er en del av det mesolimbiske systemet og danner sammen med kjernen basalis og en del av den limbiske amygdala substantia innominata. Striatum er utstyrt med mange eksiterende eller glutamatergiske nervefibre fra cortex. I tillegg er det dopaminerge fibre fra substantia nigra. Når det gjelder nervecellene i stratium, snakker leger også om piggneuroner med en spesielt fin dendrittstruktur.
Funksjon og oppgaver
Striatum er det første koblingspunktet for basalganglier og gir dermed inngang til basalganglier-systemet for behandling av spesifikke fremskrivninger. Dermed begynner kretsløpet for spesifikke bevegelser i striaten. Spesielt kommer innkommende projeksjoner til sundet fra hjernebarken, substantia nigra og kjerneområdene i det sentrale nervesystemet. Innspillene til striatum er biokjemiske. De nevrotransmitter glutamat spiller en viktig rolle med hensyn til eksiterende fibre fra cortex. I motsetning er de dopaminerge fibrene fra substantia nigra kontrollert av nevrotransmitter dopamin. I dette systemet utfører stratium en hemmende funksjon på bevegelser av det ekstrapyramidale systemet. Denne inhiberingen løper via utgivelsen av nevrotransmitter GABA. Dermed hemmer striatum globus pallidus gjennom efferente fibre og substantia nigra gjennom negativ tilbakemelding. Fra cortex mottar således striatum en handlingsplan som er relatert til en utførelse av bevegelse. Denne intensjonen om å bevege seg blir kommunisert til strålekroppen via glutamat og forskyver de spikende nevronene i sjiktet. Disse hemmende spiny nevronene frigjør deretter den hemmende senderen GABA på de bleke og svarte kjernene i hjernen. Den svarte kjernen slipper nå ut dopamin, derved tilbakemelding som hemmer bevegelsesinhiberende piggneuroner. Utgang fra basalganglier passerer gjennom den bleke kjernen og bevegelse skjer gjennom mellomledd av de inhiberte spiny neuronene. Kjernen som kommer fra putamen og caudatkjernen, derimot, spiller en rolle først og fremst i hjernens belønningssystem og dermed i utviklingen av avhengighet. Dette området belønner visse atferd med følelser av lykke og er koblingen mellom motorisk aktivitet og følelser.
Sykdommer
Når strukturer i tilbakemeldingssløyfen mellom substantia nigra og striatum er defekte, setter inn såkalt hypokinesi. I dette kliniske bildet er det redusert bevegelse. Spontan motoraktivitet avtar og den generelle bevegelsen blir maskeaktig og liten. Slike hypokinesi kan skyldes degenerative sykdommer som Parkinsons sykdom. I hypokinesi pga Parkinsons sykdom, blir de dopaminerge cellene i den sorte kjernen ødelagt. Bevegelser blir bremset og initieringen av målrettet bevegelse er ledsaget av tremor. Når bevegelsesmålet er nådd, vil tremor ofte avtar. Når du for eksempel når et glass, tremor kan oppstå under denne prosessen. Til tross for dette kan imidlertid drikking ofte gjøres normalt etter at målet er nådd. I likhet med Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom er ofte assosiert med degenerering av striatum. I stedet for hypokinesi utvikler hyperkinesi seg i dette kliniske bildet. Denne formen for bevegelsesforstyrrelse kalles også motorisk rastløshet. Slike fenomener er vanligvis relatert til degenerasjon av GABA-neuroner i striatum. Skjelving generelt kan også skyldes en forstyrrelse i striatum. Et tredje eksempel på forstyrrelser i dette området av hjernen er det såkalte striatum syndromet.
