Structure
De hjerne er delt inn i flere hjerneseksjoner: Tilhører hjernestammen: Hjernens ende og diencephalon danner sammen brain (prosencephalon), den tidligere består av hjernebarken, den basale ganglia og det limbiske systemet. Sistnevnte omfatter strukturene thalamus, epi-, sub- og hypothalamus så vel som metatalamus. De hjerne hjernestammen er delt inn i mellomhjernen, etterhjernen og den utvidede medulla.
Midthjernen består av de fire høydeplatene (tectum), hetten på mellomhjernen (tegmentum) og hjernelårene (crura cerebri). Etterhjernen inneholder lillehjernen (lillehjernen) og broen (pons). Alternativt kan broen, den lillehjernen og utvidet medulla kan også oppsummeres som romb hjerne (rhombencephalon).
Hvis hjernen er intakt, vil hjernen, den lillehjernen på baksiden og etterhjernen nederst er synlige fra utsiden. Av en iøynefallende midtfure er endebrain delt i lengderetning i to like store deler, hjernehalvkulene. Når det gjelder plassering, finnes endebrain og diencephalon i den fremre og midtre kraniale fossa, mens hjernestammen - spesielt lillehjernen - finnes i den bakre fossaen.
Medulla oblongata som hjernens struktur fortsetter sømløst inn i ryggmarg. Inne lukker hjernen mellomrom som er fylt med cerebrospinalvæske og danner et sammenhengende ventrikelsystem. Deres oppgave er å beskytte hjernen mot vibrasjoner.
- Endebrain = telencephalon
- Interbrain = diencephalon
- Hjernestamme = Truncus encephali
- Midthjernen = Mesencephalon
- Afterbrain = Metencephalon from bridge (Pons) og lillehjernen
- Utvidet medulla = Medulla oblongata
Blodtilførsel til hjernen
De blod tilførsel av hjernen kan deles i sirkulasjon foran og bak. Hjernens fremre sirkulasjon mates av høyre og venstre halspulsårer. Det indre halspulsåren (Arteria carotis interna) forgrener seg fra disse to arteriene, som igjen leverer to fartøy som fører til hjernen: Arteria cerebri anterior (anterior cerebral artery) og Arteria cerebri media (middle cerebral artery).
Disse fartøy forsyne den laterale delen (fremre hjerne arterien) og den midterste delen (bakre hjernearterie) av hjernehalvkulene. Alle de fartøy forsyning av hjernen finnes i to versjoner, siden de er lokalisert på både venstre og høyre side av kroppen. Hjernens bakre sirkulasjon dannes av de to vertebrale arteriene (Arteria vertebralis), som forenes for å danne den uparede basilaren arterien (Arteria basilaris).
I løpet av hjernen, dette arterien avgir flere grener for å forsyne hjernestammen og til slutt ender som den bakre hjernearterien (Arteria cerebri posterior), som forsyner de bakre delene av endebrain og delvis diencephalon med blod. Disse hjerneårene er også doblet, med unntak av basilararterien, som bare eksisterer en gang. Mellom de tre hjernearteriene er det et sammenhengende vaskulært system, Circulus arteriosus cerebri Willisii (“arteriell hjerne sirkulasjon Willisi”).
Et slikt system kalles anastomosesystem (anastomose = nettlignende vaskulær forbindelse) på grunn av forbindelsene mellom dem. Hjernebarken er den nyeste delen av hjernen når det gjelder utviklingshistorie. Det er her komplekse prosesser som: behandling, samsvar med annen informasjon og svar på disse opplevelsene med en målrettet respons (motorsentre).
Andre funksjoner som minne, tenker, læring og til og med følelser er alle en del av hjernefunksjonene. De dypere delene av hjernen, de såkalte hjernekjernene, er viktige bryterpunkter for motoriske og sensoriske stimuli. På en måte “kanaliserer” de informasjonen fra periferien og de andre hjernesentrene, og leder den til hjernebarken.
- Språk
- Motoriske prosesser
- Differensiert sensorteknologi (følbar følelse, trykkfølelse, smerte...) og
- Sensoriske opplevelser
Diencephalon er ansvarlig for den hormonelle reguleringen av kroppen, for viktige autonome prosesser (ubevisste funksjoner) og er også sentralbordet for miljøstimuleringer som kalles til bevissthet av hjernebarken ("porten til bevissthet"). Hormoner regulerer et bredt spekter av prosesser i kroppen som metabolisme, vekst og reproduksjon. Det viktigste hormonreguleringssystemet er hypothalamus-pituitary akse. Denne aksen er ansvarlig for å sikre at viktig vekst og reproduktive impulser når kroppen der de kan tre i kraft. Viktige representanter her er skjoldbruskkjertelhormonet, veksthormonet og kjønnet hormoner. Diencephalon regulerer også vår biorytme, vår spise- og drikkeadferd (sult og tørst) og vår seksualitet.
