Sykdommer i milten
De milt kan forstørres i sammenheng med andre sykdommer, som kan manifestere seg som både hyper- og hypofunksjon. Denne utvidelsen er tydelig synlig i ultralyd (sonografi). Når kroppen kjemper mot "inntrengere", for eksempel virus, bakterie eller parasitter, slik tilfellet er med malaria, forsvarsvevet til milt multipliserer.
Selv når kroppens forsvar vender seg mot sine egne strukturer, i tilfelle av autoimmune sykdommer, er milt kan forstørres. Eksempler er revmatoid gikt og lupus (systemisk lupus erythematosus). Milten kan også forstørres pga blod overbelastning og den resulterende økte blodfyllingen.
Dette kan skade miltvevet. Trengsel forekommer i leveren sykdommer som levercirrhose og svakhet til høyre hjerte (Ikke sant hjertesvikt). Hvis den røde blod celler (erytrocytter) endres i sin form, for eksempel av genetiske årsaker, slik tilfellet er med sigdcelle anemi or talassemi, de er mer sannsynlig å sette seg fast i milten.
På denne måten rødt blod cellene brytes ned, som fortsatt er nødvendige og fungerer godt. Den økte sammenbruddet fører til at det røde blodpigmentet og dets nedbrytningsprodukter sirkulerer i blodet. Dette kan føre til gulsott (icterus).
En måte å løse problemet med unødvendig nedbrytning på er å fjerne milten - med alle konsekvensene dette medfører (se ovenfor). Forsvarsvevet i milten (lymfatisk vev) kan også vokse for mye, slik at både godartede og ondartede svulster i milten er kjent. Ondartede svulster inkluderer blodkreft (leukemi) og lymfomer.
Datter svulster (metastaser) av andre ondartede svulster kan også sette seg i milten. Begrepet splenomegali (utvidelse av milten) refererer til en grad av organet som overgår normen. Avhengig av tilfelle kan begrepet forstørret milt bety en økning i størrelsen eller vekten av organet.
Milten til en sunn person har en omtrentlig lengde på 11 cm og en bredde på 4 cm. Den normale vekten av milten (hvis den ikke forstørres) er omtrent 350 gram. I de fleste tilfeller representerer den forstørrede milten (splenomegali) ikke et uavhengig klinisk bilde.
Snarere betraktes splenomegali som et spesifikt symptom på en rekke underliggende sykdommer. Av denne grunn må en forstørret milt alltid oppfattes som et advarselssignal. Hos en sunn person er milten normalt ikke håndgripelig under den venstre kystbuen.
Bare endringer i organstrukturen sørger for at milten blir forstørret og håndgripelig under den venstre kystbuen. Det er flere grunner til at en forstørret milt ser ut. Blant de vanligste er sykdommer som fører til tilsvarende organforandringer: De medfølgende symptomene på forstørret milt avhenger av omfanget av organvekst og den underliggende sykdommen.
For eksempel kan en forstørret milt legge press på nærliggende organer og dermed føre til forekomst av mer smerte. I tillegg, avhengig av årsakssykdommen, blir en forstørret milt ofte ledsaget av feber og / eller leddsmerter. De vanligste årsakene til forstørret milt inkluderer både akutt og kronisk betennelse. I tillegg er sykdommer i det hematopoietiske systemet (for eksempel leukemi) er blant de vanligste utløserne av miltforstørrelse.
Videre kan sarkomer (ondartede svulster) eller cyster (væskefylte hulrom) føre til forstørret milt. Pasienter som lider av lymfatiske eller revmatiske underliggende sykdommer utvikler også ofte splenomegali i løpet av sykdommen. I tillegg påvirker alle sykdommer som påvirker nedbrytningen av blodet miltens størrelse i de fleste tilfeller.
I denne forbindelse fremfor alt spiller den såkalte "Kugelzellanämie" en avgjørende rolle. I denne sykdommen er den mangelfulle formen til de røde blodcellene (erytrocytter) forårsaker økt blodnedbrytning i milten. I de fleste tilfeller kan en forstørret milt påvises ved palpering av organet uten a fysisk undersøkelse. Typiske symptomer indikerer vanligvis tilstedeværelsen av en forstørret milt. Blant de vanligste av disse symptomene er:
- Smittsomme sykdommer (for eksempel Pfeiffer's kjertelfeber)
- Metabolske sykdommer
- Svulster
- Kvalme
- Følelse av fylde
- Smerter i underlivet
- Anemi
- blekhet
- Tretthet / svakhet
