Terapi
Like individuell som symptomene på ADHD er, må terapien også utformes. Dette betyr at hver terapi skal skreddersys individuelt til barnets underskudd og om mulig være helhetlig (multimodal). Ved å gjøre dette må barnet "hentes" der det for øyeblikket befinner seg.
Dette betyr: det pedagogiske og terapeutiske arbeidet må være basert på individet læring nivå og i området for de individuelle læringsforholdene og arbeidsmulighetene til et barn og må orienteres mot dem på en spesiell måte. "Holistisk tilnærming" innebærer på dette punktet også et samarbeid mellom terapeut - foreldre - skole. Det må gjøres klart for alle som er involvert i utdanning (spesielt besteforeldre) at bare samarbeid mellom hverandre kan føre til suksess.
I tillegg innebærer ”holistisk” alltid en kombinasjon av det sosial-emosjonelle området med det psykomotoriske og kognitive området innenfor rammen av en terapeutisk tilnærming. Blant annet er det spesifikke terapeutiske tilnærminger som vi har utviklet spesielt. Disse er:
- Legemiddelbehandling av ADHD: ADHD-medisiner, inkludert metylfenidat og antidepressiva,
- Den psykoterapeutiske tilnærmingen til ADS - Terapi: Psykoterapi for ADS,
- Den kurative utdanningstilnærmingen: ADS kurativ utdanning,
- Den ernæringsmessige terapeutiske tilnærmingen: ernæring i ADS, og
- Familiestøtte: ADS og familie
Legemidler mot ADS
ADHD blir også behandlet med medisiner mot hyperaktive former for ADHD. En kur oppnås ikke, men symptomene reduseres og lidelsestrykket senkes. Det mest brukte stoffet er den såkalte metylfenidat (f.eks. i Ritalin ®), et amfetaminlignende stoff som forbedrer signaloverføring i hjerne og øker dermed ytelsen.
In ADHD, dette stoffet påvirker ikke hjerne like ofte som ved typisk ADHD, men pasienter klarer seg ofte med lavere doser eller med andre behandlinger uten medisiner. Andre stoffer som atomexetin (f.eks. I Strattera ®), som ofte ikke er tilstrekkelig med hyperaktiv ADHD, er mer brukt i ADHD. Homeopatiske og urtealternativer er også tilgjengelige for pasienten.
Hvilket stoff som fungerer best i enkelttilfeller eller viser minst mulig bivirkninger, varierer fra person til person og krever derfor detaljert konsultasjon og pasientforsøk og feiling. I nesten alle tilfeller er imidlertid ikke medikamentell behandling tilstrekkelig og bør suppleres med psyko- og atferdsterapi. Metylfenidat er det vanligste stoffet som brukes i ADHD- og ADHD-terapi og finnes i legemidler som Ritalin® eller Medikinet®.
Det er et amfetaminlignende stoff fra gruppen av psykostimulerende midler som forbedrer signaloverføring i hjerne via messenger-stoffet dopamin ved å øke konsentrasjonen av dette stoffet i synapser. Metylfenidat eliminerer derfor ikke årsaken til lidelsen, som forblir uforklarlig den dag i dag, men lindrer symptomene. Dessverre er bivirkninger av Ritalin® er veldig vanlig, spesielt i mage-tarmkanalen og i psyken.
Bruk av dette legemidlet er derfor kontroversielt i dag. Mange ADS-pasienter bruker urtemedisiner mot milde symptomer eller som en støttende behandling. Eksempler er ekstrakter av gingko-treet for å forbedre konsentrasjonsevnen eller Bach-blomsterpreparater for å øke mental velvære. Imidlertid kan urtestoffer også ha bivirkninger, og ikke alle er kompatible med konvensjonelle medisiner, så det er tilrådelig å oppsøke lege eller apotek.
Alle artiklene i denne serien:
