Terapi av schizofreni

Introduksjon

Schizofreni er en form for psykose der, på den ene siden, sensorisk oppfatning kan forstyrres og hallusinasjoner kan forekomme, og på den annen side kan selve tenkningen forstyrres. Behandlingen av oppfatninger kan for eksempel føre til vrangforestillinger. Alt i alt mister mennesker i en psykotisk tilstand gradvis kontakten med virkeligheten og dermed livene sine. Ulike medisiner og psykoterapeutiske tilnærminger er tilgjengelige for behandling av schizofreni, som vanligvis fører til en svekkelse eller lindring av symptomene.

Terapi

Moderne terapi for schizofreni tar hensyn til de ulike kausale tilnærmingene til utviklingen. Dermed skilles det mellom medikamentell terapi (farmakologisk) og såkalt sosialterapi. En terapi skal alltid startes og kontrolleres av en psykiater.

Siden schizofreni er en potensielt livstruende sykdom, er medisiner avgjørende for behandling. Den generiske betegnelsen medikamenter for behandling av schizofrene symptomer er nevroleptika. I tillegg til å behandle den akutte sykdommen, nevroleptika beskytter også mot tilbakefall i sykdommen.

nevroleptika er ekstremt upopulære legemidler med mange pasienter fordi de kan ha en rekke bivirkninger. Nevroleptika er delt inn i medikamenter med høy styrke, middels styrke og lav styrke (potente = effektive). Jo sterkere nevroleptika, jo større er den antipsykotiske effekten (men også bivirkningen).

Det er ikke uvanlig at pasienter nekter å ta tabletter på grunn av for sterke bivirkninger, og risikerer dermed hyppige tilbakefall og tvungen sykehusinnleggelse. For slike pasienter er såkalte depotmedisiner egnet, som administreres ved injeksjon og hvis effekt kan vare i flere uker. Samlet sett anbefales det at schizofrene pasienter tar medisiner over en periode på 3-5 år for å få best mulig beskyttelse mot tilbakefall.

I tillegg til nevroleptika, kan andre grupper medikamenter brukes til behandling. Siden nevroleptika vanligvis bare fungerer etter dager til uker, brukes benzodiazepin-gruppen (f.eks. Valium) for å gi pasienten rask lindring. Men, benzodiazepiner er ikke egnet for langvarig behandling, da de er vanedannende hvis de brukes kontinuerlig. i tillegg antidepressant gruppe brukes til depresjon, som kan være en ledsager av schizofreni. I tillegg brukes forskjellige medisiner fra gruppen såkalte antiepileptika for å forhindre tilbakefall.