Villous bevegelser finner sted i tynntarm. Finger-formede høyder av slimhinne ligger der. Disse kalles villi.
Hva er villous bevegelser?
Villous bevegelser finner sted inne i tynntarm. Finger-formede høyder av slimhinne ligger der. Disse kalles villi. De slimhinne av tynntarm (tarmslimhinnen) strekker tolvfingertarmen, jejunum og ileum. Tarmslimhinnen danner ikke en glatt overflate, men ligger i folder. Disse foldene, opptil en centimeter høye, kalles også Kerck-ringbretter eller plicae-rundinger. De er dannet av slimhinner og submukosa. Muskellaget i slimhinnen er ikke involvert. Et annet typisk trekk ved slimhinnen i tynntarmen er villi intestinales. Disse er finger-formede eller bladformede fremspring av slimhinnen, som er iøynefallende i høyder fra 0.5 til 1.5 millimeter høye. På disse stedene presenterer slimhinnen en enkeltsidig, prismatisk epitel. I midten av hver villa er det et såkalt chyle-fartøy og et nettverk av mange små blod fartøy (kapillærer). Lymfevæske strømmer gjennom chyle-karet. I tillegg trekker muskelfibre inn i hver tarmvilla. Dette gjør at villi kan bevege seg og deformere. Mellom villi er Lieberkühn-kryptene, som skiller ut mange enzymer. Cellepolen til cellene som sitter på villi bærer mikrovilli. Disse små cellene kalles også børsteceller.
Funksjon og oppgave
Kerck-ringfold, tarmvilli og mikrovilli tjener til å øke overflatearealet til tynntarmen. Med en total lengde på omtrent tre til seks meter gir tynntarmens spesielle overflate et utrolig stort absorpsjon areal på 100 til 240 m². At villi er i stand til uavhengig bevegelse, kunne først bare konkluderes fra histologi av fremspringene. Hver villus har fibre med glatt muskulatur. Disse fibrene krysser villi på langs. Fra disse observasjonene konkluderte patologer på 19-tallet med at villi må kunne bevege seg. Imidlertid var direkte observasjon av villi-bevegelse ikke mulig før i 1914. Dette viste at villi-kontrakten hver for seg og ikke følger et felles mønster. Hos en hund, omtrent seks sammentrekninger per minutt per villus ble observert i 1927. Det er interessant å merke seg at villi forkorter, men ikke tykner. I stedet brettes slimhinnen. Denne formendringen antyder at under disse sammentrekninger innholdet i villi blir presset ut. Villi tjener til å absorbere næringsstoffer som sukker, protein eller fettkomponenter. Klemingen ut av innholdet i villi foregår sannsynligvis i lymfene i submucosa. Avhengig av tarmseksjonen finnes 2000 til 4000 villi per kvadratmeter hos mennesker. Basert på dette tallet er det mulig å beregne de store mengdene næringsstoffer som kan absorberes takket være pumpe villi-bevegelser. Villi-bevegelsene styres av det parasympatiske og også det sympatiske nervesystemet. Svake stimuli fra vagus nerve stimulere villi til å bevege seg; når vagusnerven blir sterkt stimulert, blir villi slapp og slutter å bevege seg. I tillegg stimuleres villi også av hormoner. Et hormon som styrer villusbevegelsen er villikinin.
Sykdommer og lidelser
I mange tarmsykdommer påvirkes villi. En sykdom som skader og ødelegger mange villi er cøliaki sykdom. Det er en intoleranse mot gluten. De berørte er overfølsomme for gluten, et glutenprotein som finnes i mange korn. Mat som inneholder gluten forårsaker alvorlig betennelse av tarmslimhinnen hos pasienter. Store områder av tarmepitelcellene og dermed også villi blir ødelagt. Dermed er villi-bevegelse ikke lenger mulig. Næringsstoffer kan bare absorberes veldig dårlig, og det meste av maten forblir ufordøyd i tarmen. Dette fører til vekttap, oppkast, diaré or nedsatt matlyst. Trøtthet og depresjon kan også være symptomer på cøliaki sykdom. En lignende patofysiologi og dermed lignende symptomer ses i hveteallergi. I industriland antas sykdommen å ramme rundt en til to prosent av befolkningen. Det er ingen årsaksbehandling. Det eneste alternativet for de berørte er en livslang glutenfri kosthold. Dette gjør at tarmslimhinnen kan komme seg. Villi bygger seg også opp og kan bevege seg normalt. Dette er viktig fordi ellers vil permanente mangelsymptomer føre til. Skader på villi og begrenset villøs motilitet er også tydelig med en mangel på folsyre og vitamin B12. En mangel på vitamin B12 kan ha forskjellige årsaker. For eksempel, kronisk gastritt (betennelse av mageslimhinnen) kan føre til en mangel på egen faktor. Uten egen faktor, vitamin B12 kan ikke absorberes i tarmen. For lite inntak eller en feil kolonisering av tarmen kan også utløse en B12-mangel. På grunn av mangel på DNA-syntese, er en mangel på folsyre og B12 fører til anemi. Matintoleranser er også vanlige. Disse kan være et resultat av mangel på villøs bevegelse. To sykdommer assosiert med villøs atrofi og immobilitet i tarm villi er mikrovilløs inklusjonssykdom og tufting enteropati. Microvillous inklusjonssykdom (MVID) er medfødt. Umiddelbart etter fødselen, livstruende diaré oppstår på grunn av dårlig tarmabsorpsjonskapasitet. Det er en risiko for dehydrering. Berørte barn må ofte gjennomgå en liten tarmtransplantasjon kort tid etter fødselen. Tufting enteropati er også medfødt. Det manifesterer seg også som alvorlig diaré, og også her tynntarm transplantasjon kan knapt unngås.
