Benzodiazepiner tilhører en stoffklasse av karakteristiske bicykliske organiske forbindelser som ofte brukes i medisin som sedativa or sovepiller. Handlingen deres er basert på forbedring av såkalte inhiberende nevrotransmittere. Imidlertid ofte applikasjoner av benzodiazepiner kan føre til avhengighetsforhold.
Hva er benzodiazepiner?
Benzodiazepiner tilhører en stoffklasse av karakteristiske bicykliske organiske forbindelser som ofte brukes i medisin som sedativa or sovepiller. Alle benzodiazepiner har en basisk syklisk struktur som består av en syvleddet umettet ring som en benzen ringen er også smeltet sammen. Den umettede sju-leddede ringen inneholder to nitrogen atomer. Noen representanter for disse forbindelsene har stor betydning som narkotika. Alt benzodiazepinbasert narkotika har en annen benzen ring festet i 5-posisjon til den umettede ringen og kalles 1H-benzo-1,4-diazepiner i henhold til kjemisk nomenklatur. De enkelte 1H-benzo-1,4-diazepiner utøver ofte a beroligende middel effekt og blir derfor ofte brukt som beroligende midler eller søvnfremmende midler. Avhengig av andre funksjonelle grupper, er det et relativt stort antall narkotika i denne stoffklassen. Alle benzodiazepiner virker deprimerende på nervesystemet. Imidlertid varierer de i varighet og intensitet av effekten. Dette bestemmes av halveringstiden, dvs. nedbrytningstiden til de enkelte stoffene i kroppen.
Farmakologisk effekt
Benzodiazepiner virker ikke direkte, men de forsterker effekten av GABA (gamma-amino-smørsyre) ved å påvirke GABA-reseptorer. GABA er en hemmende nevrotransmitter som, når den er bundet til reseptoren, hemmer nerveeksitasjon ved å øke tilstrømningen av klorid ioner i nerveceller. Denne hemmende eller hemmende påvirkningen resulterer i en generell beroligelse av nervefunksjonen. Benzodiazepinene endrer GABA-reseptorene slik at de bedre kan binde GABA, for eksempel, og øker dermed effektiviteten. Effektvarigheten avhenger naturligvis av halveringstiden til den tilsvarende benzodiazepinen. Generelt har benzodiazepiner angstdempende, avslappende, aggresjonsdempende og søvnfremmende effekter. Avhengig av stoffet som er brukt, er den ene eller den andre effekten dominerende. Høye doser eller følsomhet for benzodiazepiner kan også forårsake tretthet, døsighet, dårlig humør, eller hodepine. Mange benzodiazepinbaserte legemidler med forskjellige virkningsmønstre er utviklet for å dekke et bredest mulig bruksområde med få bivirkninger. To parametere er avgjørende for bruk av benzodiazepiner, handlingens begynnelse og handlingens varighet.
Medisinsk anvendelse og bruk
Handlingsmåten som en modulator for hemmende nevrotransmitter GABA åpner for et bredt spekter av applikasjoner for stoffklassen av benzodiazepiner. Dermed brukes benzodiazepiner ofte til Angstlidelser, rastløshet, søvnforstyrrelser, tilstander av uro, muskelspenninger og epilepsi. Benzodiazepiner har også vist seg å være effektive i schizofreni og alkoholuttak. Men benzodiazepiner er også tilgjengelige for generell bruk som sedativa og sovepiller. Benzodiazepiner er de mest brukte beroligende eller sovende pillene. I Tyskland tar opptil 17 prosent av befolkningen benzodiazepinpreparater hvert år. Valget av riktig medikament avhenger av den underliggende lidelsen. Forholdet mellom begynnelse og varighet av handling påvirker visse bivirkninger. For eksempel, i tilfelle problemer med å sovne, vil man oppnå en rask effekt. Handlingens varighet bør imidlertid ikke være for lang for å unngå tretthet og døsighet etter søvn. Ved søvnproblemer er aktive ingredienser med middels virkningsvarighet passende. Imidlertid hvis Angstlidelser, epilepsier eller muskelspenninger skal behandles, er aktive ingredienser med lang virkning ønskelig. Benzodiazepiner brukes også ofte til å lindre angst før kirurgi eller diagnostiske prosedyrer, for eksempel gastroskopi or koloskopi. Alle medisiner basert på benzodiazepin krever resept og administreres vanligvis i tablettform.
Risiko og bivirkninger
Imidlertid har benzodiazepiner også betydelige bivirkninger hvis de brukes for lenge eller for intensivt. Ved høye konsentrasjoner av benzodiazepiner, minne, oppfatning og reaksjonsforstyrrelser kan forekomme. Hodepine og døsighet er også rapportert. For lang behandling med benzodiazepiner fører ofte til tilvenningseffekter og toleranse. Derfor er det en risiko for rusmiddelavhengighet. Etter langvarig bruk kan til og med rask seponering av medisinen føre til psykologiske forstyrrelser og til og med selvmordstendenser. Av disse grunner bør behandling med benzodiazepiner ikke overdrives. Spesielt samtidig bruk av benzodiazepiner med alkohol or barbiturater er veldig farlig og forårsaker ofte akutt og langvarig forverring av psykisk sykdom.
