Det lille blodtallet
Den lille blod antall brukes ofte til blodprøver. EDTA blod brukes vanligvis til dette. EDTA (etylendiamintetraeddiksyre) er et såkalt kompleksdannende middel.
Dette betyr at EDTA kan binde seg kalsium ioner og danner komplekser med dem. Disse Ca2 + -ionene mangler nå i blod koaguleringsprosessen, slik at blodpropp ikke kan finne sted og blodet forblir flytende. I det lille blodtellingblir cellekomponentene undersøkt.
Normalt inneholder en manns blod ca. 43-50% cellulære komponenter, en kvinnes blod bare ca 37-45%. Denne cellulære komponenten av det totale blodvolumet kalles hematokritt. Spesielt under graviditetden hematokritt kan reduseres betydelig.
Hematokritten er først og fremst avhengig av de røde blodcellene erytrocytter, da disse er de vanligste når det gjelder mengde. Per ul blod, 4.3-5. 2 millioner erytrocytter finnes hos kvinner; 4.8-5.2 millioner hos menn.
erytrocytter tjener til å transportere oksygen i kroppen og sørge for at oksygenet som absorberes blir ført fra lungene til hele kroppen og til alle organer. Hvis det er mangel på oksygen, permanent stress eller tap av væske (for eksempel på grunn av utilstrekkelig drikking), øker antallet erytrocytter i blodet. Blodtap eller jernmangel fører til redusert antall erytrocytter i blodet.
Foruten erytrocyttene, kan antall retikulocytter også bestemmes. Retikulocytter er forløperne til erytrocyttene. Normalt er det bare noen få som blir funnet under blodprøver, men hvis det er en økt dannelse av nytt blod (f.eks. Etter alvorlig blodtap), kan de bli funnet i større antall i blodet.
Deretter hvite blodceller, leukocyttene, blir undersøkt. Totalt finnes 4-10 tusen leukocytter per ul blod. Blant leukocyttene skilles det mellom lymfocytter, monocytter og 3 typer granulocytter.
Disse bestemmes mer presist i differensialet blodtelling og tilhører ikke undersøkelsen av det lille blodtallet. Siden leukocytter spiller en viktig rolle i for eksempel allergiske reaksjoner, blir de funnet i økt antall i blodet etter et allergisk anfall, men også etter betennelse eller etter et angrep av gikt. Antallet deres øker enormt, spesielt i hvitt blodkreft (leukemi).
Etter en virusinfeksjon, for eksempel influensakan verdiene senkes. Blod blodplater (trombocytter), hvorav 150-400 tusen finnes per ul blod, blir også tatt i betraktning i blodprøver. Disse brukes til blodkoagulasjon.
Hvis blodet vårt inneholder for få trombocytter, kalles dette trombocytopeni. Blodpropp kan ikke skje ordentlig, og dette fører til økt blødningstendens. Men det kan også føre til trombocytopati.
Her forlenges også blødningstiden til tross for et normalt antall trombocytter. Men siden disse ikke er fullt funksjonelle, er blødningstiden lengre og små punktformede blødninger (såkalt petekkier) skje. For å teste om blodplateantallet eller formen er normal, brukes det gjennomsnittlige blodplatevolumet til blodprøving.
Andre parametere som tas i betraktning når man undersøker de små blodtelling er det røde blodpigmentet (hemoglobin), som binder oksygen. En Hb-verdi på 12-16 g / dl er normal for kvinner, for menn bør Hb-verdien være i området 14-18 g / l. MCH (gjennomsnittlig corpuscular hemoglobinMCV (gjennomsnittlig korpuskulært volum) og MCHC (gjennomsnittlig korpuskulær hamoglobinkonsentrasjon) kan bare bestemmes ved beregninger og gi informasjon om egenskapene til de røde blodcellene (erytorcytter).
Informasjonen fungerer som en differensial diagnose i tilfelle anemi. EN blodprøve kan også gi en differensiell blodtelling. Sammen med det lille blodtallet kalles begge det store blodtallet.
Den differensielle blodtellingen er også basert på EDTA-blod eller blod som har blitt samlet opp ved hjelp av et lite kapillær. Dette kapillær blod kan for eksempel komme fra fingertupp og, i motsetning til helblod, ikke er rent venøst blod, men inneholder visse stoffer (som glukose) i økt konsentrasjon. Blodet blir nå undersøkt for de spesifikke former for hvite blodceller (leukocytter).
Leukocytter er delt inn i lymfocytter, som tjener det spesifikke immunforsvaret; monocytter, som tjener det generelle immunforsvaret og granulocytter. Granulocytter er delt inn i nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter. De nøytrofile granulocyttene tjener det uspesifikke forsvaret, for eksempel mot bakterie.
Man kan fortsatt skille mellom stang- og segmentkjernede nøytrofile granulocytter, som ikke skiller seg ut i funksjon. Totalt skal 3000-6000 nøytrofile granulocytter per ul blod finnes i dette blodprøve. De eosinofile granulocyttene er ansvarlige for allergisk reaksjon og kan handle mot parasittangrep (f.eks. en orminfeksjon).
Cirka 50-250 eosinofile granulocytter skal finnes per ul blod. Basofile granulocytter er også ansvarlige for allergisk reaksjon. Bare omtrent 15-50 basofile granulocytter finnes per ul blod.
En differensiell blodtelling er ikke en av de typiske blodprøvene og utføres bare hvis det er mistanke om en alvorlig infeksjon, en sykdom med parasitter (parasitemi; for eksempel i malaria) eller en blodsykdom som leukemi (blodkreft). Etter parasittinfeksjon kan det bestemmes at antall eosinofile granulocytter økes kraftig. Hvis antall monocytter derimot er forhøyet, kan dette indikere tuberkulose.
Etter en infeksjon med HI-viruset (HIV) reduseres antall lymfocytter (lymfocytopeni). Ved blodprøver av lite blodtall og differensialt blodtall er verdiene til de enkelte cellene gitt i et referanseområde. Verdiene til en sunn pasient bør ligge innenfor dette området. Likevel sies det at ifølge definisjonen skal hver 20. verdi ligge utenfor de normale verdiene. Så hvis det er små avvik, indikerer dette ikke nødvendigvis en sykdom.
Alle artiklene i denne serien:
