Diagnose
Diagnosen av en ganglion på håndledd er vanligvis synlig ved første øyekast. Plasseringen og formen for hevelsen alene kan føre til mistenkt diagnose av a ganglion i løpet av en fysisk undersøkelse. I tillegg kan det testes om huden over ganglion er bevegelig.
Diagnosen kan bekreftes ved en laboratorieundersøkelse av væsken fra ganglion. For dette formål punkteres ganglion og væske trekkes ut gjennom en nål. Ultralyd brukes spesielt for å bevise at ganglion er fylt med væske.
Bare sjelden er det mulig å visualisere stilken. I prinsippet kan diagnosen ganglion også etableres direkte under operasjonen. I sjeldne tilfeller kan en røntgen blir tatt av de berørte finger å utelukke en benaktig årsak til hevelsen.
Terapi
Den viktigste komponenten i behandlingen av ganglion på håndleddet er immobilisering av leddet. Dette resulterer vanligvis i en reduksjon av hevelsen, men ganglionen forekommer ofte igjen når håndledd er stresset igjen. Når den går tilbake, kan ganglion masseres, noe som tvinger væsken tilbake i leddet.
Noen ganger blir det også gjort et forsøk på å sprenge ganglionen. Hvis væsken ikke kan skyves ut, en ganglion punktering kan utføres. I denne prosedyren ekstraheres væsken fra ganglion ved hjelp av en sprøyte.
Kirurgisk fjerning av ganglion brukes vanligvis bare når konservative terapeutiske tiltak mislykkes. Punktering av ganglion utføres med en sprøyte og nål. Nålen er vant til punktering ganglion ved håndledd, og væsken ekstraheres deretter.
I de fleste tilfeller utføres punkteringen for å fjerne all væsken for terapeutiske formål. Imidlertid kan væsken fortsatt undersøkes i laboratoriet etterpå, slik at punktering også oppfyller diagnostiske formål. Det er håpet at en punktering vil helbrede ganglionen, men det må forventes at hvert andre punkterte ganglion vil komme tilbake og kreve videre behandling.
A ganglion på håndleddet utvikler seg ofte ved en seneskede og utløses der av overbelastning. Denne overbelastningen fører til kronisk irritasjon, som fremmer utviklingen av en ganglion. I det akutte stadiet av ganglion anbefales det ikke å trykke på den, en skinne er vanligvis det mer fornuftige terapialternativet.
Imidlertid utviklingen av ganglion på håndleddet kan forhindres ved å avlaste sener og dermed også seneskjedene ved teiping. En skinne brukes til immobilisering, som er en del av konservativ terapi av ganglion. Siden ganglion ved håndleddet skyldes overdreven belastning på leddet, bør ganglionen behandles med immobilisering. En ganglion trekker seg ofte når en skinne er slitt, men gjentar seg, dvs. ganglion dukker opp igjen når den berørte hånden brukes igjen, og legger dermed fornyet stress på håndleddet.
